Gå til hovedinnhold

Innlegg

Hvordan kom han seg unna?

En veldig tøff politimann står på ei bru i Ålesund denne uken. Han er på Dagsrevyen. Reporteren spør hvordan det kan ha seg at politiet lot en fange stikke av i knall rød joggedress og lilla crocks.  - Det er ikke min jobb å svare på det. Min jobb er å fange rømlingen, sier politimannen. Han ser ut som han kunne deltatt i Tungtvannsaksjonen under krigen, så tøff er han. Kona og jeg ser dette på TV og begynner og le. Senere kommer det frem at mannen klarte og løpe fra politiet fordi han hadde så lette klær på seg, i følge politiets forklaring. Jeg leste mye Donald som barn. Jeg vet at B-gjengen rømmer hele tiden. Det er ikke så lett å være politi. Denne rømmingen i Ålesund skjedde på en liten øy, og politiet sperrer av øyas eneste bro og sjekket alle biler. Det er nesten som på film. Tenk at slikt kan skje i Ålesund. Kona og jeg diskuterer hvordan han kom seg unna. Kanskje han fikk haik med en fritidsbåt eller svømte, foreslår jeg. Når noen var forsvunnet da jeg var barn...

To stive fingre i luften

Hvis en åpenbar farlig person kommer gående mot deg på fortauet, så tror jeg mange kvinner automatisk vil reagere med å skifte fortau. De har en radar for fare, der menn kanskje ikke skjønner alvoret før det er for sent. Den eldste delen av hjernen, reptilhjernen har ansvar for grunnleggende overlevelsesinstinkter, blant annet: oppdage fare utløse kamp-eller-flukt-reaksjon styre automatiske reaksjoner (puls, pust, refleks) Vi kaller det gjerne instinkt, det som får oss til å reagere raskt. For etterpå kan det være for sent.   Jeg fikk en kraftig advarsel på onsdag. Jeg kunne fått meg et slag i hodet, kanskje blitt skadet alvorlig, fordi jeg for sent oppdaget faren som truet og reagerte feil. Jeg burde ikke stoppet og sagt: «Hva er det du driver med?» Jeg burde bare syklet videre, unngått situasjonen. Det kan jeg si nå.   Jeg er god på etterpåklokskap. Det som skjedde, var dette; Det er tidlig morgen på vei til jobb. Mannen er ca 40 år, skallet...

Det var helt herlig

Jeg fyller 64 år i mai. Jeg har dårlig tid til alt jeg vil gjøre. Jeg kan ikke ligge å sove til 10 i helgene, selv om det er deilig. Søndag sto jeg opp klokka 07. Det var åtte minusgrader som skulle stige til fire. Perfekt. Noe av det beste jeg vet er å spise frokost sakte og lese avisen. Det kan jeg gjøre om jeg står opp tidlig og likevel være i skisporet litt over ni. Jeg startet på Kattås, gikk i spor som trikkeskinner opp til Sandungen, tok til venstre forbi nedlagte Rustan leir (Nike), og til høyre ved Tvetersetra for å følge åsryggen vestover, der jeg kan se Oslofjorden i det fjerne. I den bratteste delen av nedkjøringen mot Sandungen tenkte jeg at dette er bare farlig hvis jeg blir redd. Jeg bestemte meg for å være fryktløs. Jeg likte den følelsen. Ved Myggheim serverte de vafler, før jeg tok til høyre i nedkjøringen til Asdøltjern. Som er passe bratt. Det er nesten som å ha ståplass på trikken ned til Asdøltjern. Suverene spor. Det må jeg si. Så klatret jeg oppover og fikk ut...

Å fryse rumpa av seg på Gardermoen

  De står i tynne sommerklær, kommer rett fra sydenflyet, og har glemt at bilen, på et frosset Gardermoen, trenger lading. Det blir lange, iskalde minutter. Midt på natten. Å forebygge problemer er utrolig kjedelig. Tenk på politiet. Det blir ikke kule actionfilmer av å se dem traske rundt på skoler, i nabolag og på ungdomsklubber for å  forebygge  rus, ran og kokainsmugling. God forebygging ville aldri gitt oss  Gudfaren -filmene. Vi vil heller se Beredskapstroppen hamre ned dører til drapsmenn og narkobaroner. Se mer i Harvest her : Jeg pleier å si at man slipper masse kjedelige forberedelser ved å satse på flaks. Når du for eksempel skal pakke kofferten og dra til Tenerife i starten av februar, tar du da med superundertøy og en tykk genser? Sånn for sikkerhets skyld. Vi har ikke studert værvarselet. Vi sitter i leiebilen på Tenerife. Turen starter i 20 grader. Vi kjører vestover mot en landsby som heter Santiago del Teide. Vi kjører stort sett i oppoverbakker....

Hvis du trenger ros eller svulstige tilbakemeldinger

Lyden av vinden kom ned gjennom pipa og fikk det til å rasle i den grå oljekaminen, som sto i stua hos mine besteforeldre, Sigurd og Jenny, den gang jeg var barn i Vardø på 1960-tallet, og mørke og kulde sto i bue rundt huset, mens jeg gikk ned fra soverommet i andre etasje, slepte dyna etter meg, ned den lange, kalde trappen, svingte til venstre ved det kjølige draget fra ytterdøra og gikk inn i stua, der ingen hadde stått opp, for det var tidlig søndag, og jeg kunne gjøre meg til en ball foran kaminen, og sitte slik i en hule og høre vinden fortelle historier, kjenne at raslingen kom fra et fabeldyr som pustet, sukket og klødde fantasien, og siden uværet der ute fikk det til å knake i vegger og tak, fantes det ikke noe tryggere sted og være enn akkurat der, slik at når jeg senere i livet vil hente frem en drøm, en lukt eller en følelse, vil jeg uten nøling kunne bli fem år igjen, og sitte i denne hulen av dyne og forventning, om at alt, absolutt alt, i dette livet, ville gå min vei....

Jeg ble svindlet, men reddet av banken

Mellom seks og ni tusen aktører selger ved i Norge. Flere tusen selger ved på nettet. Det er lett å bli svindlet.  I fjor ble jeg lurt til å betale 1640 kroner for 30 sekker som aldri ble levert. Det første året jeg kjøpte ved av Hoggestabben.no ble veden levert på døra uten problemer. Det bygget tillitt. Opplegget var forlokkende. Jeg kunne kjøpe ved når prisen var lav i juni og få levert varene nærmere jul, når prisen i markedet var høy.  Problemet var bare at år nummer to så kom det ikke noe ved. Hvis noen tusen kunder gjorde som meg så ble det raskt flere millioner kroner av det.  -Akk o ved: Her var det tomt! Vedlageret var tomt. Likevel tar firmaet imot nye bestillinger. Nå skal politiet etterforske, skrev VG i desember 25. Se her  Jeg får brev fra Hoggestabben.no som skriver at de har problemer med å levere, men ber meg være tålmodig. Jeg får tre slike brev. Også den svenske varianten er i hardt vær: Bruker du trustpilot og sjekker Huggekubbe.se finner du mang...

Det er med andre ord håp

  Den kanadiske statsministeren Mark Carney leverte en tale på World Economic Forum i Davos som kan forandre verden. Fordi jeg har studert internasjonal politikk i statsvitenskap og er opptatt av retorikk leste jeg talen til Mark Carney tre ganger. Først på engelsk, så bokmål i Aftenposten og på nynorsk i Dag og Tid. Den siste gangen leste jeg talen baklengs, avsnitt for avsnitt, for å se om den fungerer like bra begge veier, og det gjør den. Stor ordkunst gjør det. Det første jeg vil si er at når det ser mørkt ut kan det komme noe helt overraskende. Denne gangen er det en litt grå og anonym skikkelse. Carney har jobbet for Bank of Canada og Bank of England før han ble politiker, og har steget i gradene til å bli statsminister med beskjeden karisma.   Man kan nå langt ved å snakke rolig, og uten dramatiske effekter. Carney er den milde teknokraten med et budskap om at dersom de mellomstore maktene finner sammen kan vi redde verden fra tyranniske regimer som USA, Russland...

Et historisk øyeblikk i Sandvika

Kulden har lagt seg som et gigantisk, hvitt teppe over landet. Det er sent på dagen. Få, om noen levende, er å se der ute i mørket. To, små svarte prikker beveger seg over den store, islagte flate. Dette er min venn Pål og meg på vei fra parkeringsplassen og inn til svømmehallen på Rud i Bærum. I resepsjonen blir vi møtt av en kjempe av en mann. Han har jobbet flere år på Grønland og Island. - Hva heter «hei» på grønlandsk spør jeg. - Du kan si Aluu. - Jeg trodde man kunne si «Ajungilak», men det er kanskje en sovepose, sier jeg. - Du kan si Ajungilaq, som betyr «null stress, det er greit»! - Skjønner. Etter svømmeturen sitter Pål og venter på meg ved inngangen. Han scroller på mobilen. Når jeg kommer ut av garderoben og går gjennom slusen er Pål opphisset. -Bodø Glimt leder 2-0 over Manchester City, til pause. -Å faen. Det er et historisk øyeblikk. Aldri har et norsk lag, i alle fall ikke så langt nord, gjort det bedre i fotball. Det er bare en ting å gjøre. Ingen ...

Hvis du vil få en mann eller kvinne til å elske deg

  «Are you going to Scarborough Fair? Parsley, sage, rosemary, and thyme. Remember me to one who lives there. She once was a true love of mine», synger Paul Simon og Art Garfunkel i 1966. Scarborough Fair er en engelsk folkevise fra 1600-tallet som Paul Simon fyller med nytt innhold. Scarborough Fair er også et marked som tradisjonelt ble holdt i byen Scarborough i North Yorkshire, England. Hvis det var du som skulle synge om tapt kjærlighet hvilke ord ville du brukt? Ville du brukt "parsley, sage, rosemary, and thyme”, som betyr persille, salvie, rosmarin og timian? Dette er urter som ofte forbindes med symbolikk i gammel folketro: Parsley (persille) – trøst / renselse Sage (salvie) – visdom Rosemary (rosmarin) – minner / trofasthet Thyme (timian) – mot / styrke Paul Simons refreng: “persille, salvie, rosmarin og timian” er verdt en tenkepause. Jeg elsker dette. Særlig de to siste, rosmarin og timian. Det er lite jeg kan komme på som ikke blir bedre med ros...

Vi fant Judas

- Edvard Munch var veldig slurvete, sier jeg og peker på bildet med en finger på Nasjonalmuseet sammen med Olav, fordi det er tåke, regn og elendige skøyteforhold på Østlandet, så vi må finne på noe annet å gjøre en lørdag i januar. Plutselig kommer en vakt løpende for å si at fingeren min bare er en halv meter fra bildet, og at det er forbudt. - Hjelper det ikke at det er glass foran maleriet? - Nei. Du har ikke lov til å gå nærmere enn en meter. - Jeg kan skjønne det hvis jeg sto i fare for å snuble og søle en kopp kaffe på Edvard Munch. Det ville jo blitt en nasjonal skandale. - Det er ikke lov å ta med seg mat og drikke inn. Så du ville blitt kaset ut lenge før dette kunne skjedd. - Jeg skjønner. Nå lurer Olav på hvorfor jeg mener at Edvard slurvet. Jeg peker på kullstrekene som Munch satte for å skissere jentene i Åsgårdstrand (med fargerike hatter) og sier at han ikke gadd å fjerne strekene eller dekke de til da maleriet var ferdig. Etterpå ser vi på Nattverden av...

Samtaler ved kaffeautomaten

Samtaler ved kaffeautomaten er en egen sjanger. Siden disse kaffeautomatene er i Norge handler samtalene ofte om vær og vind, som i dag tidlig da jeg ble søkkvåt på beina av å sykle gjennom plaskregnet og tok av meg de grå, tykke ullsokkene og la de på radiatoren til tørk ved siden av kontorpulten der jeg sitter i kontorlandskapet. Ved kaffeautomaten forteller jeg om dette til en kollega og siden det er mange ting som ikke er lov, står vi der og snakker om det kan det kanskje kan komme noen å arrestere ullsokkene. Jeg får meg da til å fortelle en 30 år gammel historie om den gang vi satt og røkte sigaretter på cellekontor. Jeg røkte sikkert 20 om dagen. Da var det en kar nederst i gangen som skrev klagebrev om røyken som drev ondt nedover korridoren, kanskje 20 meter og kom inn på hans kontor. Det var ubehagelig og ikke til å leve med. Rett og slett. Mannen hadde ikke noe behov for å snakke med meg om saken først. Han foretrakk brev. Brevet var stilet til meg, min redaktør i av...

Slike ting du særlig kan gjøre når du er alene

Baard oppdager Bergen: Pottekjøtt. Dette er en veldig gammeldags måte å lage mat på som heter Pottekjøtt og som har vært særlig populært i Bergen og på Vestlandet. Opprinnelig brukte de en krukke av keramikk, men det går bedre med en smijernsgryte . Metoden er utviklet for at maten skal kunne lagres i lang tid, for kjøttet vil skille ut naturlig gelatin slik at kraften, når den kjøles ned, stivner, og blir til beskyttende lag mot bakterier.  Poenget er å bruke lang tid slik at du får frem en smak av himmelen.  Jeg laget pottekjøtt for å spise det i dagene som fulgte. Denne historien startet med at kona sist uke reiste bort i noen dager. Hun har en livslang lengsel etter å være i områder der hun ble født eller tilbragte ungdomstida. Jeg er da alene hjemme. Under slike omstendigheter lager jeg straks en gryte og spiser det samme til middag, flere dager på rad. Det høres litt autistisk ut, jeg innrømmer det, men maten blir veldig god, og når den først er laget har du middag i e...

Det høres ut som han er i ferd med å dø

Å ligge i sengen ved siden av en kar med pustestopp (søvnapné) kan være ganske skremmende. Det høres ut som han er i ferd med å dø. Så ille er det jo ikke, men pustestopp skal du ta på alvor. Det kan forlenge livet ditt med mange år, hvis du tar grep. Våren 2024: Jeg er på Bærum sykehus og får utlevert et apparat som skal måle hjerte og pust, mens jeg sover. Det går greit å sove med utstyret en natt. Resultatene er nedslående. Jeg stopper å puste i snitt 12 ganger hver time. Det er en belastning på kroppen, søvnen blir elendig og jeg blir veldig trøtt på dagtid. Målingen viser at jeg er på gult nivå. Det gjør at jeg får en CPAP-maskin av staten, helt gratis.   Flere hundre tusen nordmenn har behov for en slik maskin, mange uten å vite det. CPAP holder luftveiene åpne. Maskinen blåser luft, lager et trykk, gjennom en maske. Dette hindrer at luftveiene blokkeres under søvn. Maskinen gjør også at du slutter å snorke. Maskinen senker risikoen for høyt blodtrykk, hjerte- og karsyk...

Baard oppdager Bergen: Persetorsk

I sommer startet jeg serien om Baard som oppdager Bergen. Jeg startet med pølsekiosken Trekroneren og gikk videre med selveste Skillingsbollen. Jeg skrev om dette i juli, med stor fryd, vil jeg si. Så ble det stille, men nå er jeg i gang i igjen. Det har sammenheng med at jeg ønsket meg "Vår norske mathistorie" av Andreas Viestad og fikk boken til jul. Jeg har særlig gledet meg over kapitelet fra Bergen. Det tar for seg retter som Persetorsk, Røkerompe, Puspas, Pottekjøtt og Kattemat. Jeg har planer om å lage alt sammen, men startet, altså i dag med Persetorsk. Før vi går videre i denne historien er det viktig å vite at jeg var på Engeløya i Steigen i juni, sammen med Ørjan, Erlend og Harald.   Jeg må nå skynde meg å si at å få en kveite på kroken er mye vanskeligere enn folk tror. Det var dog en fin trøstepremie og kunne reise hjem med ti kilo torskefilet i bagasjen. Torsk er mager mat som tåler å ligge i fryseren et halvt år. I går kveld kom vi hjem fra juleferie o...

På et mørkt og øde sted i Asker

Mitt beste kjøp noensinne? Jeg har vært på et øde, mørkt sted. På Holmen i Asker. Ikke et menneske å se. Tomt varehus. Klokken 20.10. I går kveld. Dette er den eldste delen av senteret. Det som startet opp i 1978. De har bygget en veldig lang gangvei i en tunellbro over til det nye senteret fra 1991. Men jeg vet ikke om det hjelper noe særlig. I mørket, på den tomme parkeringsplassen, setter jeg fra meg bilen. Jeg går opp trappen og inn på noe som heter thansen, Jeg må innrømme at jeg aldri har hørt om thansen før, men det er en kjede som konkurrerer med Biltema og slikt. Jeg lurer på hva t står for. Ved kassen hos thansen står en ung og trivelig gutt med rødt hår som straks skal i gang med å spise kveldsmat som han har kjøpt på Meny. (Det er gryterett og ris i små plastbegre og en frøloff). Men først må han ekspedere meg. -Hva vil du? -Jeg har sjekket hva ny forskjerm til sykkelen min koster. Den koster 350 hos XXL, 490 hos Bikefix og 79 kroner hos dere. Derfor er jeg her....

Å løpe trygt over uten å gå til grunne

Lenge hadde jeg et vanskelig forhold til faren min. Wikipedia sier det slik: «For mange arter er farsrollen nærmest ubetydelig eller helt fraværende. Sjøhester er imidlertid et eksempel på en art der hannen er den av foreldrene som har primæransvaret for avkommet». Vestmarka senhøsten 2025: I det øyeblikket myra er frosset nok, slik at jeg kanskje kan løpe trygt over, uten å gå til grunne, og kjenne den første følelsen av vinter, som en svak, knirkende frihet. Føttene skal finne en vei over myra denne dagen, sent i november, når fargene har forlatt oss og høsten definitivt teller de siste minuttene før den overgir seg til en svarthvit verden. Frosten får det til å knase i mosen. Jeg løper. Den ene foten vil synke, men reddes av neste skritt, og hvis jeg klarer å holde farten kan jeg komme meg helskinnet over. Du burde prøve. Om du da ikke føler at du lever, gjør du det aldri. Å løpe over myra på den første barfrosten ligner på tømmerfløting. Det lar seg gjøre å komme tørrs...

Det året bananen ble konge

  Årets frukt er banan, skal vi tro den første og beste AI vi spurte om å lage en kåring. Husk at Du leste det først her. 🏆 Årets kåringer med begrunnelse 🐟 Årets fisk: Laks Begrunnelse: Igjen den mest omtalte fisken i norske medier – enten det handler om eksportrekorder, oppdrettsdebatt eller politiske diskusjoner om grunnrenteskatt. Ingen fisk får mer spalteplass. 🍽️ Årets matrett: Smashburger Begrunnelse: Den dukket opp overalt i sosiale medier, fra TikTok-oppskrifter til gourmetvarianter på restauranter. Enkel, fet og fotogen – perfekt for mediedeling. 🍎 Årets frukt: Banan Begrunnelse: Fikk overraskende mye omtale etter prisøkninger i butikkene og ble et symbol på matvarepris-debatten. Samtidig populær i alt fra barnemat til treningskosthold. ⚽ Årets fotballspiller: Erling Braut Haaland Begrunnelse: Fortsatt Norges mest omtalte idrettsutøver. Skårer mål, setter rekorder og skaper overskrifter uansett om han spiller, hviler eller...

Med et hundeblikk fylt av sorg

  I den ganske bratte bakken utenfor garasjen på Majorstuen skal jeg ta det første tråkket i et forsøk på å sykle hjem. Jeg har gjort dette noen tusen ganger. Men nå går det galt. Jeg legger max trykk i tråkket. Bakken er jo bratt. Skal jeg komme opp må jeg bruke krefter. Jeg ligger på et av de minste girene. Belastningen blir for stor. Et tørt smell. Kjedet ryker tvers av.  Hvis dette hadde skjedde de fleste steder i Norge ville konsekvensene ikke vært så dyre. Men dette er ikke de fleste steder i Norge. Det er Majorstuen. Jeg triller sykkelen bort til et verksted i nærheten.  Mannen ser på sykkelen med et hundeblikk fylt av sorg, som det har tatt mange år å perfeksjonere.  "Du må nok kjøpe nytt drivverk. Jeg tipper 4000 kroner".  - Kan du ikke bare skjøte på kjedet den delen som har røket slik at jeg kommer meg hjem?  Jo de kan jo det.  Operasjonen tar kanskje tre minutter. Sist jeg opplevde det samme på Lysaker kom regningen på 240 kroner. Nå må je...

Å lage hakkemat av spanjoler

Hva er hakkemat spør jeg AI og får til svar at det er er ein matrett laga av opphakka kjøt. Tradisjonell hakkmat var kvardagskost i slaktetida. Småbrukarar med eit par kyr og nokre få sauar selde det meste av kjøtet dei produserte, medan innmat og avskjer vart bruka til mat dei åt sjølve. Hvorfor skriver Nettavisen at « Håndballjentene laget hakkemat av Spania i VM-oppladningen» Er de til å spise opp disse spanjolene? Chat GPT forklarer nå at journalisten prøver å få frem at motstanderen ble like «most» som kjøtt som blir hakkemat – fullstendig smuldret opp . Meg: Tror du at en bonde fra Vestlandet, som er vant til å sitte sammen med kona og spise avskjer, vil reagerer på at man moser spanjoler? ChatGPT: - Kanskje – men sannsynligvis ikke så mye som man kunne tro. Uttrykket «å lage hakkemat av spanjoler» høres litt grovt, eller til og med komisk brutalt ut, men selv for bønder på Vestlandet er det som regel helt tydelig at dette er metaforisk språk. Meg: -Betyr ikke ut...

Jeg syns ikke du skal ta fra noen deres siste håp

Jeg sykler gjennom årets første frost på vei til legen. Det er tidlig mandag morgen. Jeg er redd for flere ting: Punktering og dårlige nyheter hos ørelegen. Da jeg lappet slangen sist jeg hadde punktert var det i starten av våren 2025. Jeg sto ute i grålysningen på min egen gårdsplass, med et såpass sørgelig utrykk i ansiktet at naboen Antony straks kom løpende for å hjelpe. Antony er fra Australia. Jeg tror han kommer fra en raus og hjelpsom kultur. En annen gang reddet han meg da jeg prøvde å sette opp en altfor tung stige for å male huset. Stigen sto i fare for å velte bakover og sikkert knuse det meste på sin vei, men katastrofen ble avverget med naboens hjelp. - I tilfellet med punkteringen tok Antony med seg sykkelslangen hjem og lappet den på eget initiativ. Jeg takket mye for hjelpen. Problemet er at jeg ikke fant den spisse tingen som kanskje står i fordekket og siden det er første tur med piggdekk for vintersesongen 25/26 er det all grunn til å frykte det verste, slik j...