Baard Fiksdals blogg

Det som nå gjelder, er å se fremover! Neste uke får England en statsminister som er Everton-fan. Det kunne vært verre. Keir Starmer har valgt å gå av som leder for Labour. I det britiske systemet er lederen for partiet, som har flertall i Underhuset, normalt også statsminister. Når Labour skifter partileder, skiftes derfor også statsministeren – uten at det holdes et nytt parlamentsvalg. Neste mann til å lede landet heter Andy Burnham og er fra Merseyside nord i Liverpool. Andy Burnham vokste opp i en familie som fulgte Everton og har hatt sesongkort på Goodison Park i mange år. Som 14-åring stormet han banen etter Evertons seier i FA-cupsemifinalen i 1984. 21. august starter Premier League. Søndag 23. august kl. 17.30 spiller Liverpool sesongens første kamp. Det skjer på St. James' Park mot Newcastle. Laget har fått ny trener. En spanjol fra Baskerland. Han heter Andoni Iraola. Den forrige treneren, Arne Slott, høres ut som en Enarmet Banditt (spilleautomat). Arne kunne væ...

Jeg elsket dette. Tomatene var annerledes. Fetaosten. Kaffen. Krydderet. Brødet jeg aldri hadde sett før. Luktene. Smakene. Mulighetene i livet vokste inn i himmelen. Grünerløkka var den nye tid i Oslo. Nå er den for lengst over. Jeg sitter i bilen på vei fra Asker til Sultan Frukt & Grønt, i Helgesens gate 18. Det er tidlig på 1990-tallet. Sultan er den første innvandrerbutikken jeg vet om, en glede jeg kan oppdage, på ny og på ny til det blir en viktig del av alt jeg helst vil se frem til, når det blir lørdag formiddag og jeg reiser inn i helgen med store forventninger, når det jeg gleder meg aller mest til, er like om hjørnet. Mat og fellesskap. Forelskelse. Fest. Jeg har vært lykkelig St Germain i Paris. Jeg har spist meg glad i Greenwich i New York. Og den som en gang har smakt på det eventyr av mat som du finne i gateboder i Camden i London, glemmer det aldri. At det skulle komme noe som er like fint i Oslo, Grünerløkka, var nesten ikke til å tro. De fleste av oss vil f...

Jeg så en rev i dag tidlig. Den var rødbrun og var en stund i hagen vår før den løp ut i gaten og opp Kirkeveien med retning bussholdeplassen. Jeg sto i kjøkkenvinduet og så på. Mye av det jeg kan om rever har jeg lært i Hakkebakkeskogen. Her kan man lure reven til å sovne ved å synge en vuggesang. Dette er den første sangen jeg visket inn ørene til mine tre barn. Jeg holdt på med å synge i flere år, helt til de ble gamle nok til å be meg holde opp. Jeg har ikke sunget noe særlig siden. I Roald Dahls bok «Den Fantastiske Mikkel Rev» har jeg lært at reven kan være en superhelt. Å grave tunell inn hønsegården og lure bonden trill rundt er hans minste kunst. Min venn Olav var nylig i London og så hver kveld rever i nabolaget han bodde i. Han filmet med mobilen og sendte meg video. By-rever er åpenbart blitt vanlig mange steder i verden. En av naboene våre på Høvik hadde høner i hagen. Den dagen hønene flyttet inn i hagen hadde de ikke bygget noe hønsehus. De brukte trampolinen i s...

Jeg går fra restauranten på Aker Bygge, hvor lekteren fylles av folk som skal drikke øl i minst fire timer før kampen starter. Jeg tar T-banen til Majorstuen. Banen er fylt av folk i landslagsdrakter. Mange har røde paddehatter eller luer de har strikket selv i rødt med NORGE skrevet i store hvite bokstaver. Jeg plukker opp sykkelen på jobben og sykler hjemover mellom stadig flere grupper, kanskje hundre tusen, som har tenkt å være i Oslo sentrum til etter at T-banen har sluttet å gå, og jeg lurer på om de alle sammen har satset på å kapre en uber eller et mirakel og vil ta tiden til hjelp og kommer for sent på jobb eller skole dagen etter. Jeg sykler opp til kompis Ørjan hvor Frankrike er i ferd med å banke Senegal , og enda er det to timer til kampen begynner, og jeg merker at jeg er litt spent, på det som skal skje på denne stadionen i Boston, der 80 prosent er nordmenn og synger med til Jahn Teigens "Optimist" på stadionanlegget, og hver gang kamera sveiper over pub...

Jeg står i cellen hvor Vidkun Quisling ventet på døden på Akershus festning. Gule, matte vegger. Lukten av kulde, fukt, støv og uhygge. Guiden forteller at nynazister på pilegrimsturer har vært et problem. Etterpå går vi til stedet hvor 42 norske motstandsmenn ble skutt, og hvor også Quisling ble henrettet. Tyskerne skjøt 400 av sine egne. Du ble for eksempel skutt hvis du var soldat og kom mer enn tre dager for sent tilbake fra perm. Jeg har syklet ned til denne omvisningen og låst sykkelen fast i trappa ved besøkssenteret. Det ligger inne på festningsområdet. Når omvisningen er over går vi gjennom en gammel, rød dør og ned noen trapper til Festningen Restaurant, utenfor muren. Her har vi en god middag. Klokken blir så halv ni og jeg skal sykle hjem, litt stressa for dagen etter vil bli hektisk. Nå gjelder det å komme seg hjem, litt kvikt. Jeg går samme rute tilbake, på vei mot sykkelen. Jeg kommer til den røde døren. Den er veldig låst og stengt. Jeg banner. Er sykkelen nå in...

Jeg skal reise til Steigen sammen med Olav og Erlend. Vi har gledet oss et helt år. Drømmen er å få en diger kveite. Steigen er et paradis med storslått natur. En vrimmel av øyer og skjær. Krystallklart vann. Sandstrender, spisse fjell. Midnattssol. Kanskje Norges beste sted å være om våren, når kveitefisket er på sitt aller beste. Det er dessuten meldt pent vær hele uka. Er det rart at jeg gleder meg. Det er noen dager før vi skal dra i midten av mai. Jeg hentet frem utstyret. Det er flere kilo med sluker og jigger. Jeg har kjøpt en diger havfiskesnelle som skal tåle å få et monster, la oss si en kveite på 70 kilo. Jeg legger på 300 meter snøre, som er mykt og utrolig sterkt. Etter noen minutter får jeg vase på snella. Jeg blir veldig rød i toppen. Jeg blir veldig stressa. Snella er helt ubrukelig slik jeg har lagt på snøret, alt for løst. Jeg frykter det verste. En stund tenker jeg nå på at angrefristen på kjøpet av denne snella. Angrefristen har gått ut for lenge siden. Je...

Mange steder var det utsolgt for multesyltetøy i fjor. Butikkene og produsentene meldte at det var vanskelig å få tak i nok multer. Klimaendringer og ustabilt vær påvirker multebærene. Bærene er nå tredoblet i pris siden i 2025. Hvor de gylne bærene vokser, er i samme kategori som Rikets Sikkerhet. Dette er det ingen som tar lett på i Norge. Det er dessuten totalberedskapens år i år. Jeg kjenner en dame i Sandvika. Hun lånte en hytte i Nord Norge i fjor sommer. Like ved hytta vokste det multer som de plukket. Søstera, til han som eide hytta er over 80 år. Hun ble rasende. Utlån av hytta ble avviklet på stedet. Det var bare å pakke sammen, evakuere og dra sin kos, samme dag. Det hele var veldig ubehagelig. I år skal damen på ferie over hundre mil lenger sør. Det spørs om det hjelper å flytte hundre mil. Sterke følelser for multer finner du over alt. Jeg har mange ganger gått over multemyrer i fjellet sammen med min fiskekompis Pål. Jeg pleier da å spise så mange bær jeg klarer...

Da påsken var over sto det en hel trillevogn full av påskegodterier til halv pris hos Kiwi. Vognen var fylt av slike ting som marsipanegg, marsipanbrød, geleting, syrlige greier, kyllinger og sjokolade i mange varianter. Mye smågodt.  Nå har det seg slik at det meste som er godt er skrekkelig dyrt i Norge. Riktig nok satte de ned de store sjokoladeplatene til under 30 kroner i noen fine uker før påske, men nå koster de plutselig nær 60 kroner igjen. Det er den brutale virkelighet.  Det har vært en trøst at påskegodteriene har vært til halv pris disse ukene. Jeg må innrømme at noe av det hadde en liten tendens til å vært en anelse tørt, men det er slike ting som det går an å leve med, alt tatt i betraktning, om jeg får si det sånn.  I går kveld var vi kommet helt til bunns hva gjelder halvpris på påskegodt hos Kiwi. Det som var igjen var ti pakker med skum-kaniner som normalt koster 8 kroner stykket. Det er ganske store kaniner dette. Man spiser ikke en hel kanin i en munn...

  Etter tre timer på ski med pulk på slep, i våt tung snø, med tåke og regn kommer vi opp til Lufsjå for å isfiske. Det er lørdag formiddag. Det er null sikt. Jeg har store gnagsår på helene. Det er som Nansen ville sagte: «Vestkysten eller døden». Vi er endelig kommet frem til den ubetjente turisthytta Lufsjå på Hardangervidda som jeg ikke har nøkkel til. Turkompis Ørjan prøver å finne et sted med litt ly for vinden. Han finner frem matpakken. Han fryser. Det er meldt mye regn. Hele resten av helgen. Vi kommer til å bli gjennomvåte, kalde og ulykkelige. Faren for at vi roter oss bort er stor. -Hvis vi går i den retningen, sier jeg og peker, kan det hende at vi finner en hytte som ligger like ved en god fiskeplass, sier jeg. - Hvis vi går i den retningen er det fare for at vi dør, sier Ørjan. Det har han helt rett i. Jeg står bøyd over pulken. Der har jeg en parkdress som er varm og god på isfisketurer. Men den tåler ikke regn. Vi planla denne turen i fjor, da vi var he...

Når kjede på sykkelen begynner å glippe vet jeg at det ligger en regning på 4000 kroner og venter rundt neste sving. Det første jeg gjør er å fortrenge problemet. Det meste lar seg fortrenge ganske lenge. Jeg vet ikke hvilken erfaring du har med praktiske gjøremål. Vedlikehold. Slike ting.   Fortrengning funker fint. Ganske lenge. Like ved Høvik jernbanestasjon står et skilt. Det er reklame for et lokalt sykkelverksted som heter Ride On. Jeg har syklet forbi dette skiltet hver dag i et års tid. Nå fikk jeg en spontan lyst. Her må jeg bryte inn og advare mot spontanitet. Det er ofte dyrt å være spontan. Det er mye billigere å være den trauste typen, du vet han som gjør det samme om og om igjen, hvis det er velprøvde og fine løsninger. Denne typen liker ikke å eksperimentere. Det er viktig å tenke seg godt om. La ting modne. Gjerne et år eller to. Jeg bestilte time hos Ride On, på nettet, i midten av mars.   Jeg bestilte nytt kjede og kassett. Jeg var litt stressa den da...

En veldig tøff politimann står på ei bru i Ålesund denne uken. Han er på Dagsrevyen. Reporteren spør hvordan det kan ha seg at politiet lot en fange stikke av i knall rød joggedress og lilla crocks.  - Det er ikke min jobb å svare på det. Min jobb er å fange rømlingen, sier politimannen. Han ser ut som han kunne deltatt i Tungtvannsaksjonen under krigen, så tøff er han. Kona og jeg ser dette på TV og begynner og le. Senere kommer det frem at mannen klarte og løpe fra politiet fordi han hadde så lette klær på seg, i følge politiets forklaring. Jeg leste mye Donald som barn. Jeg vet at B-gjengen rømmer hele tiden. Det er ikke så lett å være politi. Denne rømmingen i Ålesund skjedde på en liten øy, og politiet sperrer av øyas eneste bro og sjekket alle biler. Det er nesten som på film. Tenk at slikt kan skje i Ålesund. Kona og jeg diskuterer hvordan han kom seg unna. Kanskje han fikk haik med en fritidsbåt eller svømte, foreslår jeg. Når noen var forsvunnet da jeg var barn...

Hvis en åpenbar farlig person kommer gående mot deg på fortauet, så tror jeg mange kvinner automatisk vil reagere med å skifte fortau. De har en radar for fare, der menn kanskje ikke skjønner alvoret før det er for sent. Den eldste delen av hjernen, reptilhjernen har ansvar for grunnleggende overlevelsesinstinkter, blant annet: oppdage fare utløse kamp-eller-flukt-reaksjon styre automatiske reaksjoner (puls, pust, refleks) Vi kaller det gjerne instinkt, det som får oss til å reagere raskt. For etterpå kan det være for sent.   Jeg fikk en kraftig advarsel på onsdag. Jeg kunne fått meg et slag i hodet, kanskje blitt skadet alvorlig, fordi jeg for sent oppdaget faren som truet og reagerte feil. Jeg burde ikke stoppet og sagt: «Hva er det du driver med?» Jeg burde bare syklet videre, unngått situasjonen. Det kan jeg si nå.   Jeg er god på etterpåklokskap. Det som skjedde, var dette; Det er tidlig morgen på vei til jobb. Mannen er ca 40 år, skallet...

Jeg fyller 64 år i mai. Jeg har dårlig tid til alt jeg vil gjøre. Jeg kan ikke ligge å sove til 10 i helgene, selv om det er deilig. Søndag sto jeg opp klokka 07. Det var åtte minusgrader som skulle stige til fire. Perfekt. Noe av det beste jeg vet er å spise frokost sakte og lese avisen. Det kan jeg gjøre om jeg står opp tidlig og likevel være i skisporet litt over ni. Jeg startet på Kattås, gikk i spor som trikkeskinner opp til Sandungen, tok til venstre forbi nedlagte Rustan leir (Nike), og til høyre ved Tvetersetra for å følge åsryggen vestover, der jeg kan se Oslofjorden i det fjerne. I den bratteste delen av nedkjøringen mot Sandungen tenkte jeg at dette er bare farlig hvis jeg blir redd. Jeg bestemte meg for å være fryktløs. Jeg likte den følelsen. Ved Myggheim serverte de vafler, før jeg tok til høyre i nedkjøringen til Asdøltjern. Som er passe bratt. Det er nesten som å ha ståplass på trikken ned til Asdøltjern. Suverene spor. Det må jeg si. Så klatret jeg oppover og fikk ut...

  De står i tynne sommerklær, kommer rett fra sydenflyet, og har glemt at bilen, på et frosset Gardermoen, trenger lading. Det blir lange, iskalde minutter. Midt på natten. Å forebygge problemer er utrolig kjedelig. Tenk på politiet. Det blir ikke kule actionfilmer av å se dem traske rundt på skoler, i nabolag og på ungdomsklubber for å  forebygge  rus, ran og kokainsmugling. God forebygging ville aldri gitt oss  Gudfaren -filmene. Vi vil heller se Beredskapstroppen hamre ned dører til drapsmenn og narkobaroner. Se mer i Harvest her : Jeg pleier å si at man slipper masse kjedelige forberedelser ved å satse på flaks. Når du for eksempel skal pakke kofferten og dra til Tenerife i starten av februar, tar du da med superundertøy og en tykk genser? Sånn for sikkerhets skyld. Vi har ikke studert værvarselet. Vi sitter i leiebilen på Tenerife. Turen starter i 20 grader. Vi kjører vestover mot en landsby som heter Santiago del Teide. Vi kjører stort sett i oppoverbakker....

Lyden av vinden kom ned gjennom pipa og fikk det til å rasle i den grå oljekaminen, som sto i stua hos mine besteforeldre, Sigurd og Jenny, den gang jeg var barn i Vardø på 1960-tallet, og mørke og kulde sto i bue rundt huset, mens jeg gikk ned fra soverommet i andre etasje, slepte dyna etter meg, ned den lange, kalde trappen, svingte til venstre ved det kjølige draget fra ytterdøra og gikk inn i stua, der ingen hadde stått opp, for det var tidlig søndag, og jeg kunne gjøre meg til en ball foran kaminen, og sitte slik i en hule og høre vinden fortelle historier, kjenne at raslingen kom fra et fabeldyr som pustet, sukket og klødde fantasien, og siden uværet der ute fikk det til å knake i vegger og tak, fantes det ikke noe tryggere sted og være enn akkurat der, slik at når jeg senere i livet vil hente frem en drøm, en lukt eller en følelse, vil jeg uten nøling kunne bli fem år igjen, og sitte i denne hulen av dyne og forventning, om at alt, absolutt alt, i dette livet, ville gå min vei....

Mellom seks og ni tusen aktører selger ved i Norge. Flere tusen selger ved på nettet. Det er lett å bli svindlet.  I fjor ble jeg lurt til å betale 1640 kroner for 30 sekker som aldri ble levert. Det første året jeg kjøpte ved av Hoggestabben.no ble veden levert på døra uten problemer. Det bygget tillitt. Opplegget var forlokkende. Jeg kunne kjøpe ved når prisen var lav i juni og få levert varene nærmere jul, når prisen i markedet var høy.  Problemet var bare at år nummer to så kom det ikke noe ved. Hvis noen tusen kunder gjorde som meg så ble det raskt flere millioner kroner av det.  -Akk o ved: Her var det tomt! Vedlageret var tomt. Likevel tar firmaet imot nye bestillinger. Nå skal politiet etterforske, skrev VG i desember 25. Se her  Jeg får brev fra Hoggestabben.no som skriver at de har problemer med å levere, men ber meg være tålmodig. Jeg får tre slike brev. Også den svenske varianten er i hardt vær: Bruker du trustpilot og sjekker Huggekubbe.se finner du mang...

  Den kanadiske statsministeren Mark Carney leverte en tale på World Economic Forum i Davos som kan forandre verden. Fordi jeg har studert internasjonal politikk i statsvitenskap og er opptatt av retorikk leste jeg talen til Mark Carney tre ganger. Først på engelsk, så bokmål i Aftenposten og på nynorsk i Dag og Tid. Den siste gangen leste jeg talen baklengs, avsnitt for avsnitt, for å se om den fungerer like bra begge veier, og det gjør den. Stor ordkunst gjør det. Det første jeg vil si er at når det ser mørkt ut kan det komme noe helt overraskende. Denne gangen er det en litt grå og anonym skikkelse. Carney har jobbet for Bank of Canada og Bank of England før han ble politiker, og har steget i gradene til å bli statsminister med beskjeden karisma.   Man kan nå langt ved å snakke rolig, og uten dramatiske effekter. Carney er den milde teknokraten med et budskap om at dersom de mellomstore maktene finner sammen kan vi redde verden fra tyranniske regimer som USA, Russland...

Kulden har lagt seg som et gigantisk, hvitt teppe over landet. Det er sent på dagen. Få, om noen levende, er å se der ute i mørket. To, små svarte prikker beveger seg over den store, islagte flate. Dette er min venn Pål og meg på vei fra parkeringsplassen og inn til svømmehallen på Rud i Bærum. I resepsjonen blir vi møtt av en kjempe av en mann. Han har jobbet flere år på Grønland og Island. - Hva heter «hei» på grønlandsk spør jeg. - Du kan si Aluu. - Jeg trodde man kunne si «Ajungilak», men det er kanskje en sovepose, sier jeg. - Du kan si Ajungilaq, som betyr «null stress, det er greit»! - Skjønner. Etter svømmeturen sitter Pål og venter på meg ved inngangen. Han scroller på mobilen. Når jeg kommer ut av garderoben og går gjennom slusen er Pål opphisset. -Bodø Glimt leder 2-0 over Manchester City, til pause. -Å faen. Det er et historisk øyeblikk. Aldri har et norsk lag, i alle fall ikke så langt nord, gjort det bedre i fotball. Det er bare en ting å gjøre. Ingen ...

  «Are you going to Scarborough Fair? Parsley, sage, rosemary, and thyme. Remember me to one who lives there. She once was a true love of mine», synger Paul Simon og Art Garfunkel i 1966. Scarborough Fair er en engelsk folkevise fra 1600-tallet som Paul Simon fyller med nytt innhold. Scarborough Fair er også et marked som tradisjonelt ble holdt i byen Scarborough i North Yorkshire, England. Hvis det var du som skulle synge om tapt kjærlighet hvilke ord ville du brukt? Ville du brukt "parsley, sage, rosemary, and thyme”, som betyr persille, salvie, rosmarin og timian? Dette er urter som ofte forbindes med symbolikk i gammel folketro: Parsley (persille) – trøst / renselse Sage (salvie) – visdom Rosemary (rosmarin) – minner / trofasthet Thyme (timian) – mot / styrke Paul Simons refreng: “persille, salvie, rosmarin og timian” er verdt en tenkepause. Jeg elsker dette. Særlig de to siste, rosmarin og timian. Det er lite jeg kan komme på som ikke blir bedre med ros...

- Edvard Munch var veldig slurvete, sier jeg og peker på bildet med en finger på Nasjonalmuseet sammen med Olav, fordi det er tåke, regn og elendige skøyteforhold på Østlandet, så vi må finne på noe annet å gjøre en lørdag i januar. Plutselig kommer en vakt løpende for å si at fingeren min bare er en halv meter fra bildet, og at det er forbudt. - Hjelper det ikke at det er glass foran maleriet? - Nei. Du har ikke lov til å gå nærmere enn en meter. - Jeg kan skjønne det hvis jeg sto i fare for å snuble og søle en kopp kaffe på Edvard Munch. Det ville jo blitt en nasjonal skandale. - Det er ikke lov å ta med seg mat og drikke inn. Så du ville blitt kaset ut lenge før dette kunne skjedd. - Jeg skjønner. Nå lurer Olav på hvorfor jeg mener at Edvard slurvet. Jeg peker på kullstrekene som Munch satte for å skissere jentene i Åsgårdstrand (med fargerike hatter) og sier at han ikke gadd å fjerne strekene eller dekke de til da maleriet var ferdig. Etterpå ser vi på Nattverden av...