Samtaler ved kaffeautomaten

Samtaler ved kaffeautomaten er en egen sjanger.

Siden disse kaffeautomatene er i Norge handler samtalene ofte om vær og vind, som i dag tidlig da jeg ble søkkvåt på beina av å sykle gjennom plaskregnet og tok av meg de grå, tykke ullsokkene og la de på radiatoren til tørk ved siden av kontorpulten der jeg sitter i kontorlandskapet.

Ved kaffeautomaten forteller jeg om dette til en kollega og siden det er mange ting som ikke er lov, står vi der og snakker om det kan det kanskje kan komme noen å arrestere ullsokkene.

Jeg får meg da til å fortelle en 30 år gammel historie om den gang vi satt og røkte sigaretter på cellekontor. Jeg røkte sikkert 20 om dagen. Da var det en kar nederst i gangen som skrev klagebrev om røyken som drev ondt nedover korridoren, kanskje 20 meter og kom inn på hans kontor. Det var ubehagelig og ikke til å leve med. Rett og slett.

Mannen hadde ikke noe behov for å snakke med meg om saken først. Han foretrakk brev.

Brevet var stilet til meg, min redaktør i avisen jeg jobbet i, og det var gjenpart til Karl Glad som var toppsjefen i NHO på den tiden. Brevet begynte med ordene «Før dette blir en stor sak».

Dette er en formulering jeg har båret med meg gjennom livet. Det er en formulering du kan bruke til nesten alt, hvis noen har tatt plassen din, danser med hun du hadde tenkt å danse med, eller hva det nå skal være, for man skjønner jo at det som kommer like etter «Før dette blir en stor sak» kan bli ganske utrivelig og at du straks bare kan slutte å røyke eller tørke raggsokkene på radiatoren eller hva det nå er du driver med.

Mot slutten av dagen i dag treffer jeg Lise og Marit ved kaffeautomaten, og på denne tiden av døgnet er det ikke helt unaturlig å snakke om mat, siden det nærmer seg middagstid.

Her blir jeg ivrig og snakker begeistret om Persetorsk, denne bergenske delikatessen, som jeg nylig skrev om. Se her. Det viser seg nå at Marit og Lisa har levd hele livet uten å vite hva Persetorsk er. Jeg skryter nå av hvor godt dette er og anbefaler Persetorsk som en helt super teknikk å bruke på for eksempel skrei, som det jo er sesong for nå. 

Etter praten går Lise bort til plassen sin, og tar en mobilsamtale med en kollega hun skal treffe i Bergen og de blir enige om å spise på restaurant.

Lise sjekker nå menyen på nettet og blir helt paff. Så begynner hun og le og kommer løpende bort til meg og sier: «Jeg har aldri hørt om Persetorsk før, men nå hører jeg om denne retten to ganger i løpet av fem minutter. Er ikke det snodig?

-Det er fordi du har en engel som passer på deg og prøver å gi deg det beste du kan få av gleder i livet, sier jeg, og så ønsker jeg henne riktig god tur til Bergen.