Det som bare ikke skal skje, har skjedd. Det er trolig full panikk nå. Det er følelsene som kommer når du vet at i dag kan jeg ikke gå på jobb, ikke handle mat, ikke få kontakt med barna og kona, og ja du skjønner tegninga. Det meste er plutselig blitt komplett umulig. Jeg syklet gjennom Frognerparken i dag tidlig. Ikke langt fra Sinnataggen ser jeg en flunkende ny iPhone med lysegrønt deksel ligge på turveien. Den er trolig mistet for bare noen minutter siden. En tyv ville sikkert nå tatt ut simkortet og gjort mobilen til sin egen. Men jeg er ingen tyv. Tvert imot. Jeg er en reddende engel. Det er ikke så mange situasjoner hvor jeg har anledning til å være en engel. Det må jeg være ærlig å si. Men når sjansen byr seg, da slår jeg til. Det er dog noen tekniske utfordringer for engler i våre dager. Selvsagt er det det. Man kan jo ikke gjøre noe som helst lenger, uten først å gå gjennom et totrinns bekreftelsesrituale, huske et komplisert passord og gjerne dra på med ansikts-gjen...