Baard Fiksdals blogg

Alle som har lest "Verdens største fersken" av Roald Dahl kjenner til magien. Smaken av fersken er et eventyr som kan gå mange veier. Her er en av dem. På lørdag var jeg på besøk i Hetlandsvågen ved Karmøy hos Ola og Gro. Jeg ble straks veldig misunnelig. Jeg oppdaget nemlig at Ola har fått et fersken-tre i gave. Han har funnet en lun plass, trolig et av de varmeste punkter på Vestlandet, og nå kan mannen, med langt framskreden stolthet, vise frem et tre som bugnet av frukt. Jeg må innrømme at fersken for meg er noe som kunne vært hentet fra bibelhistorien, i alle fall fra sydlige breddegrader og må regnes på linje med dadler, fiken, tro, håp og kjærlighet. Fersken er ikke noe jeg forventer å finne langt nord og vest i dette landet, på steder hvor de med den største selvfølge omtaler tåke, regn og kulde som en helt alminnelig sommer. Men der sto det altså, ferskentreet til Ola , og bugnet som et lite mirakel i Hetlandsvågen. Det var rett og slett imponerende. Søndag...

  Albert Camus skriver i "Pesten" at du kjenner en by på hvordan de elsker, hva de spiser og hvordan de dør.   Kjærlighet og døden ser jeg foreløpig bort i fra. Jeg er i Bergen. Her spiser de skillingsboller. At Norge gikk over til kroner og øre i 1875 er ikke helt akseptert i Bergen. Her har de en bolle som kostet en skilling og da skal den naturligvis hete det til all evighet. En skilling i 1875 tilsvarte 3,3 øre, som i dagens pengeverdi vil si noe over to kroner. Hvordan kan det da ha seg at en skillingsbolle med kaffe (på tilbud) koster 69 kroner hos Baker Brun i kjøpesenteret på Laksevåg?   Jeg mener forøvrig at en kroneis burde koste en krone eller skifte navn. Når du kommer innom Bergens turistkontor på web er det aller første de forteller deg dette: "Den er stor, varm, saftig, og har masse sukker på toppen. Skillingsbollen har vært Bergens nasjonalbakst i over 500 år. Den ekte skillingsbollen kommer fra Bergen, og du bør ikke reise fra byen før du har s...

Klokken er 14.30, en torsdag i juli 2025. Køen ved pølseboden 3-Kroneren er en halv time lang, og strekker seg langt nedover Kong Oscars gate, like ved Fløibanen.  Da folk begynte å fortelle om 3-Kroneren på Tiktok økte salget med 1.400 prosent (2020-23), omsetningen passerte 15 millioner kroner, og kiosken selger nå for like mye som Bergens eneste Michelin-restaurant. 3-Kroneren er for pølser i vest, hva Espa er for boller på Østlandet. De fleste må innom.  Lyden av trillekofferter er ingen steder i Norge mer intens enn i Bergen akkurat nå. Det er bra for pølsesalget. - Smaker det fantastisk , er det verdt å stå i køen, kauker en amerikansk dame, mens jeg står med en reinsdyrpølse med stekt løk og tyttebærsaus i munnen.  - Absolutt, sier jeg , som nettopp har betalt 246 kroner for to pølser i brød og en liten boks sukkerfri solo (de har øl også). Prisen skremmer åpenbart ingen. På nettet kan man lese om folk som har reist hit fra Malaysia for å spise pølser. Navnet har ...

Jeg kjører ofte forbi Seljestad på vei til Karmøy. Like ved ligger en helte-historie av de sjeldne. Fredag 2. januar 1903 var postmann Gunnar Turtveit og en hjelpegutt på vei med posten fra Odda til Røldal. Etter å ha overnattet på Seljestad dro de tidlig lørdag morgen videre mot Røldal på ski. Været var ruskete – tett snøvær med storm i vindkastene. For å komme i ly av uværet valgte Turtveit en annen rute enn vanlig. Omtrent en halv mil fra Seljestad, ved et trangt skar som het Bekkedalen, løsnet et snøskred fra en fjellvegg. Hjelpegutten, som hadde tatt av seg skiene fordi den ene bindingen var røket, klarte å komme seg unna. Med Turtveit gikk det verre. Han ble tatt av raset. Hjelpegutten lette etter Turtveit, men kunne ikke finne ham. Han tok derfor raskeste vei ned til Seljestad for å varsle om ulykken og skaffe hjelp. Et stort hjelpemannskap med spader dro av gårde fra Seljestad, men måtte returnere etter kort tid på grunn av uværet. Søndag og mandag var nye hjelpemannskaper på p...