Baard Fiksdals blogg

Da påsken var over sto det en hel trillevogn full av påskegodterier til halv pris hos Kiwi. Vognen var fylt av slike ting som marsipanegg, marsipanbrød, geleting, syrlige greier, kyllinger og sjokolade i mange varianter. Mye smågodt.  Nå har det seg slik at det meste som er godt er skrekkelig dyrt i Norge. Riktig nok satte de ned de store sjokoladeplatene til under 30 kroner i noen fine uker før påske, men nå koster de plutselig nær 60 kroner igjen. Det er den brutale virkelighet.  Det har vært en trøst at påskegodteriene har vært til halv pris disse ukene. Jeg må innrømme at noe av det hadde en liten tendens til å vært en anelse tørt, men det er slike ting som det går an å leve med, alt tatt i betraktning, om jeg får si det sånn.  I går kveld var vi kommet helt til bunns hva gjelder halvpris på påskegodt hos Kiwi. Det som var igjen var ti pakker med skum-kaniner som normalt koster 8 kroner stykket. Det er ganske store kaniner dette. Man spiser ikke en hel kanin i en munn...

  Etter tre timer på ski med pulk på slep, i våt tung snø, med tåke og regn kommer vi opp til Lufsjå for å isfiske. Det er lørdag formiddag. Det er null sikt. Jeg har store gnagsår på helene. Det er som Nansen ville sagte: «Vestkysten eller døden». Vi er endelig kommet frem til den ubetjente turisthytta Lufsjå på Hardangervidda som jeg ikke har nøkkel til. Turkompis Ørjan prøver å finne et sted med litt ly for vinden. Han finner frem matpakken. Han fryser. Det er meldt mye regn. Hele resten av helgen. Vi kommer til å bli gjennomvåte, kalde og ulykkelige. Faren for at vi roter oss bort er stor. -Hvis vi går i den retningen, sier jeg og peker, kan det hende at vi finner en hytte som ligger like ved en god fiskeplass, sier jeg. - Hvis vi går i den retningen er det fare for at vi dør, sier Ørjan. Det har han helt rett i. Jeg står bøyd over pulken. Der har jeg en parkdress som er varm og god på isfisketurer. Men den tåler ikke regn. Vi planla denne turen i fjor, da vi var he...

Når kjede på sykkelen begynner å glippe vet jeg at det ligger en regning på 4000 kroner og venter rundt neste sving. Det første jeg gjør er å fortrenge problemet. Det meste lar seg fortrenge ganske lenge. Jeg vet ikke hvilken erfaring du har med praktiske gjøremål. Vedlikehold. Slike ting.   Fortrengning funker fint. Ganske lenge. Like ved Høvik jernbanestasjon står et skilt. Det er reklame for et lokalt sykkelverksted som heter Ride On. Jeg har syklet forbi dette skiltet hver dag i et års tid. Nå fikk jeg en spontan lyst. Her må jeg bryte inn og advare mot spontanitet. Det er ofte dyrt å være spontan. Det er mye billigere å være den trauste typen, du vet han som gjør det samme om og om igjen, hvis det er velprøvde og fine løsninger. Denne typen liker ikke å eksperimentere. Det er viktig å tenke seg godt om. La ting modne. Gjerne et år eller to. Jeg bestilte time hos Ride On, på nettet, i midten av mars.   Jeg bestilte nytt kjede og kassett. Jeg var litt stressa den da...