En frostklar, vakker tirsdag morgen ligger foran sykkelen. Klokken er litt over åtte når jeg tråkker ut fra Høvik på vei til jobb. I enden av sykkelbroen på Lysaker kjenner jeg elendigheten komme. De første sekundene prøver jeg å fortrenge sannheten. Jeg kan da ikke ha punktert nå igjen? Det er jo bare en uke siden sist. Jeg triller sykkelen til side. Det tar litt tid å finne frem ny slange og alt jeg trenger for å ta av bakhjulet, ta av dekket, lete etter hullet og sette inn ny slange, få hjulet på plass igjen. Jeg har på meg et par gule oppvaskhansker for ikke å få oljesøl på hendene. Det er småkaldt. Fingrene er stive. Jeg er redd for å miste små deler, du vet slike som bare forsvinner. Jeg sitter med rumpa på bakken og jobber. Noen meter fra meg åpner det seg en dør. Det er en hybelleilighet. Ut i grålyset kommer en ung, vever jente på kanskje 21 år. Lettkledd. Hun har med seg en meget liten, rød hund, du vet en slik som vestkantjenter liker å ha på armen eller i veska. Jen...
-Stalin døde og trærne stod som røde fakler helt fra briskeby til skarpsno, skriver Lars Saabye Christensen. Hva mente han med det? Dette er fra diktet Sløyd som starter slik: født i september samme år som Stalin død og trærne stod som røde fakler helt fra briskeby til skarpsno. Her er det noe som skurrer. Stalin døde i mars 1953, ikke om høsten. Trærne i Oslo kunne derfor ikke ha stått med rødt høstløv da Stalin døde. Sto de røde fordi Lars ble født samme år i september. Var Lars langt ute på venstresiden? Det har jeg aldri hørt før. I et intervju med Aftenposten i 2016 sier han: "Jeg er ikke et politisk menneske, og håper jeg tenker i andre baner enn programmer og partier". Det er ikke så ofte jeg forstår dikt. Men jeg er svak for snodige formuleringer. Det kan jo tenkes at det bare er det han vil ha frem, en god formulering. Jeg har lest det meste som mannen har skrevet. Det har tatt meg nesten hele livet. Jeg begynte med "Beatles" i 1986, og nå holder jeg på me...