Baard Fiksdals blogg

Jeg så en rev i dag tidlig. Den var rødbrun og var en stund i hagen vår før den løp ut i gaten og opp Kirkeveien med retning bussholdeplassen. Jeg sto i kjøkkenvinduet og så på. Mye av det jeg kan om rever har jeg lært i Hakkebakkeskogen. Her kan man lure reven til å sovne ved å synge en vuggesang. Dette er den første sangen jeg visket inn ørene til mine tre barn. Jeg holdt på med å synge i flere år, helt til de ble gamle nok til å be meg holde opp. Jeg har ikke sunget noe særlig siden. I Roald Dahls bok «Den Fantastiske Mikkel Rev» har jeg lært at reven kan være en superhelt. Å grave tunell inn hønsegården og lure bonden trill rundt er hans minste kunst. Min venn Olav var nylig i London og så hver kveld rever i nabolaget han bodde i. Han filmet med mobilen og sendte meg video. By-rever er åpenbart blitt vanlig mange steder i verden. En av naboene våre på Høvik hadde høner i hagen. Den dagen hønene flyttet inn i hagen hadde de ikke bygget noe hønsehus. De brukte trampolinen i s...

Jeg går fra restauranten på Aker Bygge, hvor lekteren fylles av folk som skal drikke øl i minst fire timer før kampen starter. Jeg tar T-banen til Majorstuen. Banen er fylt av folk i landslagsdrakter. Mange har røde paddehatter eller luer de har strikket selv i rødt med NORGE skrevet i store hvite bokstaver. Jeg plukker opp sykkelen på jobben og sykler hjemover mellom stadig flere grupper, kanskje hundre tusen, som har tenkt å være i Oslo sentrum til etter at T-banen har sluttet å gå, og jeg lurer på om de alle sammen har satset på å kapre en uber eller et mirakel og vil ta tiden til hjelp og kommer for sent på jobb eller skole dagen etter. Jeg sykler opp til kompis Ørjan hvor Frankrike er i ferd med å banke Senegal , og enda er det to timer til kampen begynner, og jeg merker at jeg er litt spent, på det som skal skje på denne stadionen i Boston, der 80 prosent er nordmenn og synger med til Jahn Teigens "Optimist" på stadionanlegget, og hver gang kamera sveiper over pub...

Jeg står i cellen hvor Vidkun Quisling ventet på døden på Akershus festning. Gule, matte vegger. Lukten av kulde, fukt, støv og uhygge. Guiden forteller at nynazister på pilegrimsturer har vært et problem. Etterpå går vi til stedet hvor 42 norske motstandsmenn ble skutt, og hvor også Quisling ble henrettet. Tyskerne skjøt 400 av sine egne. Du ble for eksempel skutt hvis du var soldat og kom mer enn tre dager for sent tilbake fra perm. Jeg har syklet ned til denne omvisningen og låst sykkelen fast i trappa ved besøkssenteret. Det ligger inne på festningsområdet. Når omvisningen er over går vi gjennom en gammel, rød dør og ned noen trapper til Festningen Restaurant, utenfor muren. Her har vi en god middag. Klokken blir så halv ni og jeg skal sykle hjem, litt stressa for dagen etter vil bli hektisk. Nå gjelder det å komme seg hjem, litt kvikt. Jeg går samme rute tilbake, på vei mot sykkelen. Jeg kommer til den røde døren. Den er veldig låst og stengt. Jeg banner. Er sykkelen nå in...

Jeg skal reise til Steigen sammen med Olav og Erlend. Vi har gledet oss et helt år. Drømmen er å få en diger kveite. Steigen er et paradis med storslått natur. En vrimmel av øyer og skjær. Krystallklart vann. Sandstrender, spisse fjell. Midnattssol. Kanskje Norges beste sted å være om våren, når kveitefisket er på sitt aller beste. Det er dessuten meldt pent vær hele uka. Er det rart at jeg gleder meg. Det er noen dager før vi skal dra i midten av mai. Jeg hentet frem utstyret. Det er flere kilo med sluker og jigger. Jeg har kjøpt en diger havfiskesnelle som skal tåle å få et monster, la oss si en kveite på 70 kilo. Jeg legger på 300 meter snøre, som er mykt og utrolig sterkt. Etter noen minutter får jeg vase på snella. Jeg blir veldig rød i toppen. Jeg blir veldig stressa. Snella er helt ubrukelig slik jeg har lagt på snøret, alt for løst. Jeg frykter det verste. En stund tenker jeg nå på at angrefristen på kjøpet av denne snella. Angrefristen har gått ut for lenge siden. Je...

Mange steder var det utsolgt for multesyltetøy i fjor. Butikkene og produsentene meldte at det var vanskelig å få tak i nok multer. Klimaendringer og ustabilt vær påvirker multebærene. Bærene er nå tredoblet i pris siden i 2025. Hvor de gylne bærene vokser, er i samme kategori som Rikets Sikkerhet. Dette er det ingen som tar lett på i Norge. Det er dessuten totalberedskapens år i år. Jeg kjenner en dame i Sandvika. Hun lånte en hytte i Nord Norge i fjor sommer. Like ved hytta vokste det multer som de plukket. Søstera, til han som eide hytta er over 80 år. Hun ble rasende. Utlån av hytta ble avviklet på stedet. Det var bare å pakke sammen, evakuere og dra sin kos, samme dag. Det hele var veldig ubehagelig. I år skal damen på ferie over hundre mil lenger sør. Det spørs om det hjelper å flytte hundre mil. Sterke følelser for multer finner du over alt. Jeg har mange ganger gått over multemyrer i fjellet sammen med min fiskekompis Pål. Jeg pleier da å spise så mange bær jeg klarer...

Da påsken var over sto det en hel trillevogn full av påskegodterier til halv pris hos Kiwi. Vognen var fylt av slike ting som marsipanegg, marsipanbrød, geleting, syrlige greier, kyllinger og sjokolade i mange varianter. Mye smågodt.  Nå har det seg slik at det meste som er godt er skrekkelig dyrt i Norge. Riktig nok satte de ned de store sjokoladeplatene til under 30 kroner i noen fine uker før påske, men nå koster de plutselig nær 60 kroner igjen. Det er den brutale virkelighet.  Det har vært en trøst at påskegodteriene har vært til halv pris disse ukene. Jeg må innrømme at noe av det hadde en liten tendens til å vært en anelse tørt, men det er slike ting som det går an å leve med, alt tatt i betraktning, om jeg får si det sånn.  I går kveld var vi kommet helt til bunns hva gjelder halvpris på påskegodt hos Kiwi. Det som var igjen var ti pakker med skum-kaniner som normalt koster 8 kroner stykket. Det er ganske store kaniner dette. Man spiser ikke en hel kanin i en munn...

  Etter tre timer på ski med pulk på slep, i våt tung snø, med tåke og regn kommer vi opp til Lufsjå for å isfiske. Det er lørdag formiddag. Det er null sikt. Jeg har store gnagsår på helene. Det er som Nansen ville sagte: «Vestkysten eller døden». Vi er endelig kommet frem til den ubetjente turisthytta Lufsjå på Hardangervidda som jeg ikke har nøkkel til. Turkompis Ørjan prøver å finne et sted med litt ly for vinden. Han finner frem matpakken. Han fryser. Det er meldt mye regn. Hele resten av helgen. Vi kommer til å bli gjennomvåte, kalde og ulykkelige. Faren for at vi roter oss bort er stor. -Hvis vi går i den retningen, sier jeg og peker, kan det hende at vi finner en hytte som ligger like ved en god fiskeplass, sier jeg. - Hvis vi går i den retningen er det fare for at vi dør, sier Ørjan. Det har han helt rett i. Jeg står bøyd over pulken. Der har jeg en parkdress som er varm og god på isfisketurer. Men den tåler ikke regn. Vi planla denne turen i fjor, da vi var he...

Når kjede på sykkelen begynner å glippe vet jeg at det ligger en regning på 4000 kroner og venter rundt neste sving. Det første jeg gjør er å fortrenge problemet. Det meste lar seg fortrenge ganske lenge. Jeg vet ikke hvilken erfaring du har med praktiske gjøremål. Vedlikehold. Slike ting.   Fortrengning funker fint. Ganske lenge. Like ved Høvik jernbanestasjon står et skilt. Det er reklame for et lokalt sykkelverksted som heter Ride On. Jeg har syklet forbi dette skiltet hver dag i et års tid. Nå fikk jeg en spontan lyst. Her må jeg bryte inn og advare mot spontanitet. Det er ofte dyrt å være spontan. Det er mye billigere å være den trauste typen, du vet han som gjør det samme om og om igjen, hvis det er velprøvde og fine løsninger. Denne typen liker ikke å eksperimentere. Det er viktig å tenke seg godt om. La ting modne. Gjerne et år eller to. Jeg bestilte time hos Ride On, på nettet, i midten av mars.   Jeg bestilte nytt kjede og kassett. Jeg var litt stressa den da...

En veldig tøff politimann står på ei bru i Ålesund denne uken. Han er på Dagsrevyen. Reporteren spør hvordan det kan ha seg at politiet lot en fange stikke av i knall rød joggedress og lilla crocks.  - Det er ikke min jobb å svare på det. Min jobb er å fange rømlingen, sier politimannen. Han ser ut som han kunne deltatt i Tungtvannsaksjonen under krigen, så tøff er han. Kona og jeg ser dette på TV og begynner og le. Senere kommer det frem at mannen klarte og løpe fra politiet fordi han hadde så lette klær på seg, i følge politiets forklaring. Jeg leste mye Donald som barn. Jeg vet at B-gjengen rømmer hele tiden. Det er ikke så lett å være politi. Denne rømmingen i Ålesund skjedde på en liten øy, og politiet sperrer av øyas eneste bro og sjekket alle biler. Det er nesten som på film. Tenk at slikt kan skje i Ålesund. Kona og jeg diskuterer hvordan han kom seg unna. Kanskje han fikk haik med en fritidsbåt eller svømte, foreslår jeg. Når noen var forsvunnet da jeg var barn...