Det var et øyeblikk i sommer hvor Ørjan Nyland kastet seg. Han lå langstrakt i lufta. Og reddet straffe. Mot Brasil. Det var 5. juli 2026, i åttedelsfinalen i VM mellom Brasil og Norge i New Jersey. Etter rundt ti minutter fikk Brasil straffe. Bruno Guimarães tok den, og Ørjan Nyland kastet seg til venstre og reddet skuddet – og trolig resten av kampen. Nyland fortsatte å storspille. Han stoppet Gabriel Martinelli og Vinícius Júnior og hadde en spektakulær redning da Kristoffer Ajer var nær ved å sette ballen i eget mål. Noen dager senere. VM-laget kommer ut på Slottsplassen i Oslo. Et hav av mennesker venter. De roper taktfast på Nyland. Hele Norge bruser. Jeg har sjelden sett og hørt nasjonen være høyere. Jeg så dette på TV og tenkte: Lurer på hvordan det føles å være Nyland nå. Vi har ikke så mange helter i Norge. Det er ikke hvert år det dukker opp en Nansen, Amundsen eller Marit Bjørgen. Nyland var lavmælt. Beskjeden. Ydmyk. Du blir ikke mindre av slikt. I Norge. P...
Det hender ikke så sjelden at jeg ligger under dyna på denne tida av året og gruer meg til å stå opp til alt det hverdagen har av slitsomme og gjerne våte, kalde og ensformige øyeblikk. Som Odd Børretzen har sagt: Ingen blir forlovet under slike forhold. I denne tunge morgenstunden er det lett å bli liggende og tenke at jeg kunne jo bare bli her under dyna til våren kommer og det blir mye større grunn til å stå opp. Men jeg tenker ikke det. Jeg har funnet på noe smart. Jeg sier til meg selv: «Du får i alle fall frokost.» Jeg syns ikke du skal ta lett på slike gleder. Har du kanskje to typer syltetøy, for eksempel blåbær og plommer, som du har lagt på glass eller syltet ned i fryseren? Har du kanskje et skikkelig godt grovbrød som blir enda bedre av å bli sprøstekt i risteren? Da har du hva jeg vil kalle frokostens høydepunkt. Plommene er fra Brønnøya. Blåbæra er fra toppen av Ramsåsen. Men før vi kommer til syltetøyet, syns jeg ikke du skal slurve med de øvrige detaljene. Jeg er langt ...