Gå til hovedinnhold

På et mørkt og øde sted i Asker

Mitt beste kjøp noensinne?

Jeg har vært på et øde, mørkt sted. På Holmen i Asker. Ikke et menneske å se. Tomt varehus. Klokken 20.10. I går kveld.

Dette er den eldste delen av senteret. Det som startet opp i 1978. De har bygget en veldig lang gangvei i en tunellbro over til det nye senteret fra 1991. Men jeg vet ikke om det hjelper noe særlig.

I mørket, på den tomme parkeringsplassen, setter jeg fra meg bilen. Jeg går opp trappen og inn på noe som heter thansen, Jeg må innrømme at jeg aldri har hørt om thansen før, men det er en kjede som konkurrerer med Biltema og slikt. Jeg lurer på hva t står for.

Ved kassen hos thansen står en ung og trivelig gutt med rødt hår som straks skal i gang med å spise kveldsmat som han har kjøpt på Meny. (Det er gryterett og ris i små plastbegre og en frøloff). Men først må han ekspedere meg.

-Hva vil du?

-Jeg har sjekket hva ny forskjerm til sykkelen min koster. Den koster 350 hos XXL, 490 hos Bikefix og 79 kroner hos dere. Derfor er jeg her. Dere har tre stykk på lager, står det på nettet.

- Her er skjermen. Verse god.

- Takk.

- Dette må være ditt beste kjøp noensinne?

- Det kan tenkes.

- Ha en god kveld.

- Takk det samme.


Kommentarer

  1. Anonym17. desember 2025 kl. 10:36

    Nemlig.

    SvarSlett
  2. Anonym17. desember 2025 kl. 13:27

    “Hva vil du” som velkomsthilsen er vel noe aparte.
    “Versegod» også.
    På plussiden noteres lav pris. Samlet sett kommer de vel ut med middels skår.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Jeg har blitt smittet av noe alvorlig: Alderdom

Det startet med at jeg likte papiraviser bedre enn å gå meg bort i nettets evig støyende og masete form. Så var det den bitre appelsinmarmeladen som plutselig smakte mye bedre enn før, og kaffen som liksom ikke kunne bli sterk nok, og smak, som jeg hele livet hadde tatt som en selvfølge visnet på tungen. Jeg begynte å slippe ekstra med piri-piri i bacalaoen , og dra til med kajennepepper i traktkantarellsuppen . De kaller det livets salt, og det trengs mer av det med alderen. Helt i starten av dagen, i grålyset, har alle ting sin faste plass, for jeg vil ikke ha overraskelser når jeg kler på meg, spiser frokost og kommer i gang. Overraskelser av det hyggelige slaget bør være sjeldne og komme når de er forventet. Jeg innrømmer at det høres rart ut. Jeg var hos en brillemaker i Pilestredet da jeg var 44 år. Hun sa jeg trengte lesebriller, men at det var helt normalt for alderen. Jeg likte å høre det, at jeg var normal. Jeg er 63 år nå. I fjor var jeg mye på sykehus. - For oss er d...
5 kommentarer
Les mer

Jeg syns ikke du skal ta fra noen deres siste håp

Jeg sykler gjennom årets første frost på vei til legen. Det er tidlig mandag morgen. Jeg er redd for flere ting: Punktering og dårlige nyheter hos ørelegen. Da jeg lappet slangen sist jeg hadde punktert var det i starten av våren 2025. Jeg sto ute i grålysningen på min egen gårdsplass, med et såpass sørgelig utrykk i ansiktet at naboen Antony straks kom løpende for å hjelpe. Antony er fra Australia. Jeg tror han kommer fra en raus og hjelpsom kultur. En annen gang reddet han meg da jeg prøvde å sette opp en altfor tung stige for å male huset. Stigen sto i fare for å velte bakover og sikkert knuse det meste på sin vei, men katastrofen ble avverget med naboens hjelp. - I tilfellet med punkteringen tok Antony med seg sykkelslangen hjem og lappet den på eget initiativ. Jeg takket mye for hjelpen. Problemet er at jeg ikke fant den spisse tingen som kanskje står i fordekket og siden det er første tur med piggdekk for vintersesongen 25/26 er det all grunn til å frykte det verste, slik j...
2 kommentarer
Les mer

Smaken av magi

Alle som har lest "Verdens største fersken" av Roald Dahl kjenner til magien. Smaken av fersken er et eventyr som kan gå mange veier. Her er en av dem. På lørdag var jeg på besøk i Hetlandsvågen ved Karmøy hos Ola og Gro. Jeg ble straks veldig misunnelig. Jeg oppdaget nemlig at Ola har fått et fersken-tre i gave. Han har funnet en lun plass, trolig et av de varmeste punkter på Vestlandet, og nå kan mannen, med langt framskreden stolthet, vise frem et tre som bugnet av frukt. Jeg må innrømme at fersken for meg er noe som kunne vært hentet fra bibelhistorien, i alle fall fra sydlige breddegrader og må regnes på linje med dadler, fiken, tro, håp og kjærlighet. Fersken er ikke noe jeg forventer å finne langt nord og vest i dette landet, på steder hvor de med den største selvfølge omtaler tåke, regn og kulde som en helt alminnelig sommer. Men der sto det altså, ferskentreet til Ola , og bugnet som et lite mirakel i Hetlandsvågen. Det var rett og slett imponerende. Søndag...
3 kommentarer
Les mer