Gå til hovedinnhold

Å løpe trygt over uten å gå til grunne



Lenge hadde jeg et vanskelig forhold til faren min.

Wikipedia sier det slik: «For mange arter er farsrollen nærmest ubetydelig eller helt fraværende. Sjøhester er imidlertid et eksempel på en art der hannen er den av foreldrene som har primæransvaret for avkommet».

Vestmarka senhøsten 2025: I det øyeblikket myra er frosset nok, slik at jeg kanskje kan løpe trygt over, uten å gå til grunne, og kjenne den første følelsen av vinter, som en svak, knirkende frihet.

Føttene skal finne en vei over myra denne dagen, sent i november, når fargene har forlatt oss og høsten definitivt teller de siste minuttene før den overgir seg til en svarthvit verden.

Frosten får det til å knase i mosen. Jeg løper. Den ene foten vil synke, men reddes av neste skritt, og hvis jeg klarer å holde farten kan jeg komme meg helskinnet over.

Du burde prøve. Om du da ikke føler at du lever, gjør du det aldri.

Å løpe over myra på den første barfrosten ligner på tømmerfløting. Det lar seg gjøre å komme tørrskodd over. Det er ikke så mange som prøver. De fleste liker trygghet best.

Den dagen jeg sluttet å gå på stier åpnet naturen en ny verden. Sansene ble skjerpet.  Fantasien klødde i huet. Jeg gikk på kryss og tvers og rotet meg bort. Hjertet slo kraftigere og jeg kjente på en uro. Når det skjer, er turen på sitt viktigste.

Lenge hadde jeg et vanskelig forhold til far min. Men de siste årene kom vi nærmere hverandre. Da han døde i fjor, begynte jeg å se etter ham. I meg selv og andre steder. I høst var jeg i marka, oppe ved Sandungen. Jeg vet at han pleide å gå der og plukke sopp, og nå kjente jeg: «Her er du jo, far».

Colosseum kino, høsten 2025: Jeg ser «Affeksjonsverdi». Renate Reinsve spiller mot Stellan Skarsgård, en far som dukker opp i livene til sine døtre etter lang tid. På filmweb skriver de om filmen at den «utforsker de emosjonelle sår som kan oppstå fra fravær og uoppfylte forventninger».

Jeg er født i 1962.  I min tid hadde vi fedre som ble voksne på 1960-tallet. Det viktigste for far var å forsørge familien. Nærhet til ungene var noe man drev med sporadisk, i ferier og slikt. Det hadde sine fordeler.

Når far lå og hvilte middag mellom halv seks og syv, skulle ungene være ute av huset. Det var null organisering der ute. Null kontroll. Om våren, når fjordisen sprakk opp, hoppet vi fra isflak til isflak. Falt du da, kunne ingen makt i verden redde deg.

Det er derfor jeg kan løpe over myra uten å blunke. Det er jeg dypt takknemlig for.

Les også: "Øya ved verdens ende"


Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Jeg grudde meg for dette i noen uker

Når kjede på sykkelen begynner å glippe vet jeg at det ligger en regning på 4000 kroner og venter rundt neste sving. Det første jeg gjør er å fortrenge problemet. Det meste lar seg fortrenge ganske lenge. Jeg vet ikke hvilken erfaring du har med praktiske gjøremål. Vedlikehold. Slike ting.   Fortrengning funker fint. Ganske lenge. Like ved Høvik jernbanestasjon står et skilt. Det er reklame for et lokalt sykkelverksted som heter Ride On. Jeg har syklet forbi dette skiltet hver dag i et års tid. Nå fikk jeg en spontan lyst. Her må jeg bryte inn og advare mot spontanitet. Det er ofte dyrt å være spontan. Det er mye billigere å være den trauste typen, du vet han som gjør det samme om og om igjen, hvis det er velprøvde og fine løsninger. Denne typen liker ikke å eksperimentere. Det er viktig å tenke seg godt om. La ting modne. Gjerne et år eller to. Jeg bestilte time hos Ride On, på nettet, i midten av mars.   Jeg bestilte nytt kjede og kassett. Jeg var litt stressa den da...
4 kommentarer
Les mer

Det høres ut som han er i ferd med å dø

Å ligge i sengen ved siden av en kar med pustestopp (søvnapné) kan være ganske skremmende. Det høres ut som han er i ferd med å dø. Så ille er det jo ikke, men pustestopp skal du ta på alvor. Det kan forlenge livet ditt med mange år, hvis du tar grep. Våren 2024: Jeg er på Bærum sykehus og får utlevert et apparat som skal måle hjerte og pust, mens jeg sover. Det går greit å sove med utstyret en natt. Resultatene er nedslående. Jeg stopper å puste i snitt 12 ganger hver time. Det er en belastning på kroppen, søvnen blir elendig og jeg blir veldig trøtt på dagtid. Målingen viser at jeg er på gult nivå. Det gjør at jeg får en CPAP-maskin av staten, helt gratis.   Flere hundre tusen nordmenn har behov for en slik maskin, mange uten å vite det. CPAP holder luftveiene åpne. Maskinen blåser luft, lager et trykk, gjennom en maske. Dette hindrer at luftveiene blokkeres under søvn. Maskinen gjør også at du slutter å snorke. Maskinen senker risikoen for høyt blodtrykk, hjerte- og karsyk...
2 kommentarer
Les mer

Det er med andre ord håp

  Den kanadiske statsministeren Mark Carney leverte en tale på World Economic Forum i Davos som kan forandre verden. Fordi jeg har studert internasjonal politikk i statsvitenskap og er opptatt av retorikk leste jeg talen til Mark Carney tre ganger. Først på engelsk, så bokmål i Aftenposten og på nynorsk i Dag og Tid. Den siste gangen leste jeg talen baklengs, avsnitt for avsnitt, for å se om den fungerer like bra begge veier, og det gjør den. Stor ordkunst gjør det. Det første jeg vil si er at når det ser mørkt ut kan det komme noe helt overraskende. Denne gangen er det en litt grå og anonym skikkelse. Carney har jobbet for Bank of Canada og Bank of England før han ble politiker, og har steget i gradene til å bli statsminister med beskjeden karisma.   Man kan nå langt ved å snakke rolig, og uten dramatiske effekter. Carney er den milde teknokraten med et budskap om at dersom de mellomstore maktene finner sammen kan vi redde verden fra tyranniske regimer som USA, Russland...
1 kommentar
Les mer