Vi fant Judas

- Edvard Munch var veldig slurvete, sier jeg og peker på bildet med en finger på Nasjonalmuseet sammen med Olav, fordi det er tåke, regn og elendige skøyteforhold på Østlandet, så vi må finne på noe annet å gjøre en lørdag i januar.

Plutselig kommer en vakt løpende for å si at fingeren min bare er en halv meter fra bildet, og at det er forbudt.

- Hjelper det ikke at det er glass foran maleriet?

- Nei. Du har ikke lov til å gå nærmere enn en meter.

- Jeg kan skjønne det hvis jeg sto i fare for å snuble og søle en kopp kaffe på Edvard Munch. Det ville jo blitt en nasjonal skandale.

- Det er ikke lov å ta med seg mat og drikke inn. Så du ville blitt kaset ut lenge før dette kunne skjedd.

- Jeg skjønner.

Nå lurer Olav på hvorfor jeg mener at Edvard slurvet. Jeg peker på kullstrekene som Munch satte for å skissere jentene i Åsgårdstrand (med fargerike hatter) og sier at han ikke gadd å fjerne strekene eller dekke de til da maleriet var ferdig.

Etterpå ser vi på Nattverden av Leonardo da Vinci. Jeg har sett Nattverden i Milano sammen med kona og da var det rasjonert hvor lenge vi fikk se på bildet. Vi ble sluppet inn i puljer og fikk se på freskoen i 20 minutter, tror jeg det var.

I Nasjonalmuseet kan vi se så lenge vi vil på en kopi. Vi begynner nå å lure på hvem av disiplene som er Judas Iskariot.

Jeg tipper på en av dem som holder en dolk i hånden, men det viser seg å være Peter, finner Olav ut ved hjelp av AI. Judas er han foran Peter, som sitter med en liten lærpose i hånden, trolig med 30 sølvpenger. Her påpeker jeg at Leonardo da Vinci var veldig etterpåklok. Det er ikke sannsynlig at Judas ville sittet slik med pengepungen han fikk for å bli tidenes mest kjente forræder. Når som helst kunne jo en av disiplene eller Jesus ha spurt; "hva har du der Judas?", og så ville han rødmet og blitt avslørt.

Like etter oppdager vi en installasjon som består av et reinsdyrhorn, en gren og noen trekors som henger i taustumper.

- Det er sikkert et samisk kunstverk som påpeke at kirken har vært med på å trakassere samene og nekte dem respekt for kultur, identitet og egenverd, sier jeg.

- Det tror jeg også sier en museumsvakt som står rett bak meg og snakker nordnorsk.

- Hvor er du fra, spør jeg

- Jeg kommer fra Vardø.

- Det gjør jeg også. Hvor i byen bodde du, spør jeg

- I et hvit hus som ligger mellom Hurtigrutekaia og Festningen, sier mannen.

- Jeg bodde i Festningsgaten 3. Det er bare fem minutter fra ditt barndomshjem, sier jeg.

Når vi går ut av denne samtalen sier jeg til Olav: "Norge er et utrolig lite land. Det er fint".