Gå til hovedinnhold

Baard oppdager Bergen: Persetorsk

I sommer startet jeg serien om Baard som oppdager Bergen. Jeg startet med pølsekiosken Trekroneren og gikk videre med selveste Skillingsbollen. Jeg skrev om dette i juli, med stor fryd, vil jeg si. Så ble det stille, men nå er jeg i gang i igjen.

Det har sammenheng med at jeg ønsket meg "Vår norske mathistorie" av Andreas Viestad og fikk boken til jul.

Jeg har særlig gledet meg over kapitelet fra Bergen. Det tar for seg retter som Persetorsk, Røkerompe, Puspas, Pottekjøtt og Kattemat. Jeg har planer om å lage alt sammen, men startet, altså i dag med Persetorsk.

Før vi går videre i denne historien er det viktig å vite at jeg var på Engeløya i Steigen i juni, sammen med Ørjan, Erlend og Harald.  Jeg må nå skynde meg å si at å få en kveite på kroken er mye vanskeligere enn folk tror. Det var dog en fin trøstepremie og kunne reise hjem med ti kilo torskefilet i bagasjen.

Torsk er mager mat som tåler å ligge i fryseren et halvt år. I går kveld kom vi hjem fra juleferie og jeg tok opp to torskefileter fra Steigen, de siste i samlingen. Jeg lot de tine på kjøkkenbenken natta over.

Uttrykket «perse» er kommet inn i bergensk talemål fra nedertysk og betyr å presse. Jeg blandet sammen to spiseskjeer sukker og to spiseskjeer salt og la et tykt lag på kjøttsiden av filetene.

Klokken var ti om morgenen. Jeg la fisken i press under folie ved å legge et to kilos blylodd på toppen, og lot dette stå kjølig i en form. Klokken 13 snudde jeg fisken og helte av vann som var presset ut.

Klokken 16.30 fjernet jeg skinnet fra filetene og lot stykkene ligge under rennende, iskaldt vann i 10 minutter. De ble nå skinnende hvite og mye fastere i formen enn det torsk pleier å være. Viestad skriver at du kan la fisken ligge i press i opptil 12 timer.

Jeg kokte mandelpoteter og laget eggesmør med persille, stekte lettsukrede gulerøtter i terninger og stekte store mengder asparges (med flaksalt over). Asparges fikk jeg nesten gratis i butikken, fordi de har ligger i julen og blitt skrukkete i endene.  

Viestad skriver at mange liker å spise ertestuing og bacon til Persetorsk. Andre vil ha stekt kål, fløtesaus med gressløk. Vi lever i et fritt land. Mye er lov å prøve, selv om det høres rart ut.

Min Persetorsk ble bakt på 200 grader i ti minutter. Jeg har tenkt på dette i lang tid. Jeg var veldig spent. Jeg ble nå veldig begeistret. Maten ble utrolig delikat og god.

Det er ikke uten grunn at Bergen bystyre har vedtatt at Persetorsk er så viktig at retten hedres med egen dag. 28. januar er valgt til Persetorskens dag. Du har med andre ord en måned på deg på planleggingen om du vil bli med å feire.

Jeg er nå veldig interessert i å komme i kontakt med folk som har smakt Persetorsk, Røkerompe, Puspas, Pottekjøtt eller Kattemat. Ikke nøl med å ta kontakt for å snakke ut om dette.

Petit om Skillingsbollen finner du her og 3-kroneren her.


Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Jeg har blitt smittet av noe alvorlig: Alderdom

Det startet med at jeg likte papiraviser bedre enn å gå meg bort i nettets evig støyende og masete form. Så var det den bitre appelsinmarmeladen som plutselig smakte mye bedre enn før, og kaffen som liksom ikke kunne bli sterk nok, og smak, som jeg hele livet hadde tatt som en selvfølge visnet på tungen. Jeg begynte å slippe ekstra med piri-piri i bacalaoen , og dra til med kajennepepper i traktkantarellsuppen . De kaller det livets salt, og det trengs mer av det med alderen. Helt i starten av dagen, i grålyset, har alle ting sin faste plass, for jeg vil ikke ha overraskelser når jeg kler på meg, spiser frokost og kommer i gang. Overraskelser av det hyggelige slaget bør være sjeldne og komme når de er forventet. Jeg innrømmer at det høres rart ut. Jeg var hos en brillemaker i Pilestredet da jeg var 44 år. Hun sa jeg trengte lesebriller, men at det var helt normalt for alderen. Jeg likte å høre det, at jeg var normal. Jeg er 63 år nå. I fjor var jeg mye på sykehus. - For oss er d...
5 kommentarer
Les mer

Jeg syns ikke du skal ta fra noen deres siste håp

Jeg sykler gjennom årets første frost på vei til legen. Det er tidlig mandag morgen. Jeg er redd for flere ting: Punktering og dårlige nyheter hos ørelegen. Da jeg lappet slangen sist jeg hadde punktert var det i starten av våren 2025. Jeg sto ute i grålysningen på min egen gårdsplass, med et såpass sørgelig utrykk i ansiktet at naboen Antony straks kom løpende for å hjelpe. Antony er fra Australia. Jeg tror han kommer fra en raus og hjelpsom kultur. En annen gang reddet han meg da jeg prøvde å sette opp en altfor tung stige for å male huset. Stigen sto i fare for å velte bakover og sikkert knuse det meste på sin vei, men katastrofen ble avverget med naboens hjelp. - I tilfellet med punkteringen tok Antony med seg sykkelslangen hjem og lappet den på eget initiativ. Jeg takket mye for hjelpen. Problemet er at jeg ikke fant den spisse tingen som kanskje står i fordekket og siden det er første tur med piggdekk for vintersesongen 25/26 er det all grunn til å frykte det verste, slik j...
2 kommentarer
Les mer

Smaken av magi

Alle som har lest "Verdens største fersken" av Roald Dahl kjenner til magien. Smaken av fersken er et eventyr som kan gå mange veier. Her er en av dem. På lørdag var jeg på besøk i Hetlandsvågen ved Karmøy hos Ola og Gro. Jeg ble straks veldig misunnelig. Jeg oppdaget nemlig at Ola har fått et fersken-tre i gave. Han har funnet en lun plass, trolig et av de varmeste punkter på Vestlandet, og nå kan mannen, med langt framskreden stolthet, vise frem et tre som bugnet av frukt. Jeg må innrømme at fersken for meg er noe som kunne vært hentet fra bibelhistorien, i alle fall fra sydlige breddegrader og må regnes på linje med dadler, fiken, tro, håp og kjærlighet. Fersken er ikke noe jeg forventer å finne langt nord og vest i dette landet, på steder hvor de med den største selvfølge omtaler tåke, regn og kulde som en helt alminnelig sommer. Men der sto det altså, ferskentreet til Ola , og bugnet som et lite mirakel i Hetlandsvågen. Det var rett og slett imponerende. Søndag...
3 kommentarer
Les mer