Gå til hovedinnhold

Slike ting du særlig kan gjøre når du er alene


Baard oppdager Bergen: Pottekjøtt.

Dette er en veldig gammeldags måte å lage mat på som heter Pottekjøtt og som har vært særlig populært i Bergen og på Vestlandet.

Opprinnelig brukte de en krukke av keramikk, men det går bedre med en smijernsgryte. Metoden er utviklet for at maten skal kunne lagres i lang tid, for kjøttet vil skille ut naturlig gelatin slik at kraften, når den kjøles ned, stivner, og blir til beskyttende lag mot bakterier. 

Poenget er å bruke lang tid slik at du får frem en smak av himmelen. Jeg laget pottekjøtt for å spise det i dagene som fulgte.

Denne historien startet med at kona sist uke reiste bort i noen dager. Hun har en livslang lengsel etter å være i områder der hun ble født eller tilbragte ungdomstida. Jeg er da alene hjemme. Under slike omstendigheter lager jeg straks en gryte og spiser det samme til middag, flere dager på rad. Det høres litt autistisk ut, jeg innrømmer det, men maten blir veldig god, og når den først er laget har du middag i en fei, dagen etter, og dagene etter der igjen.

Jeg kjøpte seks nakkekoteletter til halv pris i nærbutikken, stekte disse på en onsdag og stablet de på høykant i jerngryta, slo over mørk buljong 8 dl, og puttet i en løk, 2 hvitløk, en klype salt, 3 laubærblad, 20 pepperkorn, 4 allehåndefrø, 2 sennepfrø og 2 ss eplesidereddik. Jeg brukte også litt traktkantarell, fordi de står lagelig til, tørket og på glass, på benken.

Jeg kokte opp gryta og lot den putre under lokk en halv time. Satte gryta i ovnen på 95 grader i fire timer. Kraften skal smake syrlig. Til servering stekte jeg gulrotbiter, asparges, rosenkål delt i to og små blomkålbiter, samt kokte mandelpoteter. Spiste dette torsdag, fredag og søndag.

Jeg laget masse koselyder, drakk øl og smilte, mens jeg spiste. Det er slikt du særlig kan gjøre når du er alene. 

Kommentarer

  1. Anonym12. januar 2026 kl. 16:35

    Du er meg en underlig skrue, Baard, med et stort pluss foran. 👍😊👣

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Jeg har blitt smittet av noe alvorlig: Alderdom

Det startet med at jeg likte papiraviser bedre enn å gå meg bort i nettets evig støyende og masete form. Så var det den bitre appelsinmarmeladen som plutselig smakte mye bedre enn før, og kaffen som liksom ikke kunne bli sterk nok, og smak, som jeg hele livet hadde tatt som en selvfølge visnet på tungen. Jeg begynte å slippe ekstra med piri-piri i bacalaoen , og dra til med kajennepepper i traktkantarellsuppen . De kaller det livets salt, og det trengs mer av det med alderen. Helt i starten av dagen, i grålyset, har alle ting sin faste plass, for jeg vil ikke ha overraskelser når jeg kler på meg, spiser frokost og kommer i gang. Overraskelser av det hyggelige slaget bør være sjeldne og komme når de er forventet. Jeg innrømmer at det høres rart ut. Jeg var hos en brillemaker i Pilestredet da jeg var 44 år. Hun sa jeg trengte lesebriller, men at det var helt normalt for alderen. Jeg likte å høre det, at jeg var normal. Jeg er 63 år nå. I fjor var jeg mye på sykehus. - For oss er d...
5 kommentarer
Les mer

Jeg syns ikke du skal ta fra noen deres siste håp

Jeg sykler gjennom årets første frost på vei til legen. Det er tidlig mandag morgen. Jeg er redd for flere ting: Punktering og dårlige nyheter hos ørelegen. Da jeg lappet slangen sist jeg hadde punktert var det i starten av våren 2025. Jeg sto ute i grålysningen på min egen gårdsplass, med et såpass sørgelig utrykk i ansiktet at naboen Antony straks kom løpende for å hjelpe. Antony er fra Australia. Jeg tror han kommer fra en raus og hjelpsom kultur. En annen gang reddet han meg da jeg prøvde å sette opp en altfor tung stige for å male huset. Stigen sto i fare for å velte bakover og sikkert knuse det meste på sin vei, men katastrofen ble avverget med naboens hjelp. - I tilfellet med punkteringen tok Antony med seg sykkelslangen hjem og lappet den på eget initiativ. Jeg takket mye for hjelpen. Problemet er at jeg ikke fant den spisse tingen som kanskje står i fordekket og siden det er første tur med piggdekk for vintersesongen 25/26 er det all grunn til å frykte det verste, slik j...
2 kommentarer
Les mer

Smaken av magi

Alle som har lest "Verdens største fersken" av Roald Dahl kjenner til magien. Smaken av fersken er et eventyr som kan gå mange veier. Her er en av dem. På lørdag var jeg på besøk i Hetlandsvågen ved Karmøy hos Ola og Gro. Jeg ble straks veldig misunnelig. Jeg oppdaget nemlig at Ola har fått et fersken-tre i gave. Han har funnet en lun plass, trolig et av de varmeste punkter på Vestlandet, og nå kan mannen, med langt framskreden stolthet, vise frem et tre som bugnet av frukt. Jeg må innrømme at fersken for meg er noe som kunne vært hentet fra bibelhistorien, i alle fall fra sydlige breddegrader og må regnes på linje med dadler, fiken, tro, håp og kjærlighet. Fersken er ikke noe jeg forventer å finne langt nord og vest i dette landet, på steder hvor de med den største selvfølge omtaler tåke, regn og kulde som en helt alminnelig sommer. Men der sto det altså, ferskentreet til Ola , og bugnet som et lite mirakel i Hetlandsvågen. Det var rett og slett imponerende. Søndag...
3 kommentarer
Les mer