Baard Fiksdals blogg

Det henger en kveite på 73 kilo i sløyerommet i Steigen når jeg våkner. En gjeng polakker har kvelden før fått sin største fangst noen sinne. Det er en skremmende stor fisk. Fiskekompis Ørjan ser på meg med store øyne. Han har ligget våken og tenkt: Hva gjør vi om vi får et slikt beist på kroken? Å berge en så diger fisk, som har enorme krefter, opp i en liten båt, er ikke lett. Når gigantfisken har bitt på vil det kanskje ta en times kamp, men så vil dyret være sliten. Ørjan ser på meg og sier:   «Da skal du henge over ripa og tre en haikrok gjennom underkjeven på kveita. Og holde den inntil båten med et tau. Så skal jeg henge ved siden av deg og slå kveita hardt i hodet, tre ganger med en klepp. Så skal vi bløgge kveita, mens den ligger i vannet. Så skal du prøve å få en tauløkker rundt halen på dyret og vi kan hale beistet halvveis over ripa, og der kan den henge til alt blodet har rent ut». Jeg tror vi i så fall må ta spenntak med begge beina og tviholde slik at fangsten ...

Miljødirektoratet vil begrense laksefisket i 42 elver over hele landet. I min elv, Gaula, blir fisket trolig strammet voldsomt inn. Vi får bare ta to smålaks (3 kg) i løpet av sesongen. Alternativet var nok å stenge elvene helt, i år som i fjor. Jeg drar til Rognes i starten av juni. Jeg drar så lenge jeg kan.   Det sitter trolig noen hundretusener med laksefiskere og lurer på hva de skal finne på til sommeren. Jeg har grublet på det samme. Hva skal jeg nå gjøre med mitt sportsfiskeliv? Er det noen vits å fiske laks hvis jeg ikke kan ta med meg fangsten hjem? Jeg grublet. Mens jeg gjorde dette kom jeg til å tenke på en danske som jeg en gang traff på en campingplass på Støren. Jeg hadde leid en hytte og var nærmeste nabo til dansken. Han bodde i campingvogn med kone, en liten hund, fluestenger, vadebukse og en sammenleggbar kombisykkel. Du vet en slik sykkel som har så små hjul at det kan få en godt bespiste og solbrent danske til å virke enormt stor, der han etter sin mor...

  - Hva gjør du hver morgen Baard, kan man spørre og jeg vil svare: Jeg trener. Jeg vil unngå smerte. Jeg vil bli en bedre sportsfisker. En som holder ut og kan stå i elva, time etter time, dag etter dag. Hele sommeren. Det er sommeren 2023. Jeg holder fiskestanga som en forvirret tamburmajor. Jeg driver og flytter på skulderbladene frem og tilbake. Jeg må innrømme at det sikkert ser sinnssykt ut. De som står på andre siden av elven tror kanskje at det har rablet for meg, at jeg står der og dirigerer elven, at fiskestangen er en gigantisk taktstokk og at jeg prøver å gjøre laksefiske til enn konsert der jeg prøver å mane frem noe stort, at jeg er midt i en symfoni og bygger meg opp til det store hugget, og at det jeg driver med er et forsøk på å gjøre noe vakkert. Alternativ kan mine bevegelser se desperate ut. Til det er å si er at folk gjør desperate ting når de har det vondt. Når man har investert en formue i utstyr, transport, overnatting, leie av vall, når man har forsaket...