Hun sitter alene på en tom kabeltrommel på Hallingskeid stasjon og venter på 14.07 toget til Oslo. Vi er 1.150 meter over hverdagen. Naturen her er hva man i kriminalromaner ville kalt barsk, kanskje drepende. Isen pleier å gå på vannene i slutten av juni og legger seg igjen i september. Sesongen for glede mellom varmegrader er kort. Denne helgen var det rundt null grader selv om vi fortsatt har mye igjen av august. Fiskekompis Ørjan og jeg er her for å fiske røye og ørret. Jeg får ørret i et vann som ligger på 1277 meter og poster bildet i sosiale medier. - Jeg ante ikke at ørret kan klare seg så høyt, skriver en kar. - I naturen er det noen som er mer trassige enn andre, tenker jeg. På søndag skal vi ta toget hjem. Vi står en halv time på perrongen og venter. Jeg kommer i snakk med en 73 år gammel dame som forteller at hun heter Hennie og holder til på en hytte et par kilometer opp langs Rallarvegen i retning Finse. Det er et øde, forblåst sted. Det er krevende å kom...