Baard Fiksdals blogg

Lyden av vinden kom ned gjennom pipa og fikk det til å rasle i den grå oljekaminen, som sto i stua hos mine besteforeldre, Sigurd og Jenny, den gang jeg var barn i Vardø på 1960-tallet, og mørke og kulde sto i bue rundt huset, mens jeg gikk ned fra soverommet i andre etasje, slepte dyna etter meg, ned den lange, kalde trappen, svingte til venstre ved det kjølige draget fra ytterdøra og gikk inn i stua, der ingen hadde stått opp, for det var tidlig søndag, og jeg kunne gjøre meg til en ball foran kaminen, og sitte slik i en hule og høre vinden fortelle historier, kjenne at raslingen kom fra et fabeldyr som pustet, sukket og klødde fantasien, og siden uværet der ute fikk det til å knake i vegger og tak, fantes det ikke noe tryggere sted og være enn akkurat der, slik at når jeg senere i livet vil hente frem en drøm, en lukt eller en følelse, vil jeg uten nøling kunne bli fem år igjen, og sitte i denne hulen av dyne og forventning, om at alt, absolutt alt, i dette livet, ville gå min vei....

Mellom seks og ni tusen aktører selger ved i Norge. Flere tusen selger ved på nettet. Det er lett å bli svindlet.  I fjor ble jeg lurt til å betale 1640 kroner for 30 sekker som aldri ble levert. Det første året jeg kjøpte ved av Hoggestabben.no ble veden levert på døra uten problemer. Det bygget tillitt. Opplegget var forlokkende. Jeg kunne kjøpe ved når prisen var lav i juni og få levert varene nærmere jul, når prisen i markedet var høy.  Problemet var bare at år nummer to så kom det ikke noe ved. Hvis noen tusen kunder gjorde som meg så ble det raskt flere millioner kroner av det.  -Akk o ved: Her var det tomt! Vedlageret var tomt. Likevel tar firmaet imot nye bestillinger. Nå skal politiet etterforske, skrev VG i desember 25. Se her  Jeg får brev fra Hoggestabben.no som skriver at de har problemer med å levere, men ber meg være tålmodig. Jeg får tre slike brev. Også den svenske varianten er i hardt vær: Bruker du trustpilot og sjekker Huggekubbe.se finner du mang...

  Den kanadiske statsministeren Mark Carney leverte en tale på World Economic Forum i Davos som kan forandre verden. Fordi jeg har studert internasjonal politikk i statsvitenskap og er opptatt av retorikk leste jeg talen til Mark Carney tre ganger. Først på engelsk, så bokmål i Aftenposten og på nynorsk i Dag og Tid. Den siste gangen leste jeg talen baklengs, avsnitt for avsnitt, for å se om den fungerer like bra begge veier, og det gjør den. Stor ordkunst gjør det. Det første jeg vil si er at når det ser mørkt ut kan det komme noe helt overraskende. Denne gangen er det en litt grå og anonym skikkelse. Carney har jobbet for Bank of Canada og Bank of England før han ble politiker, og har steget i gradene til å bli statsminister med beskjeden karisma.   Man kan nå langt ved å snakke rolig, og uten dramatiske effekter. Carney er den milde teknokraten med et budskap om at dersom de mellomstore maktene finner sammen kan vi redde verden fra tyranniske regimer som USA, Russland...

Kulden har lagt seg som et gigantisk, hvitt teppe over landet. Det er sent på dagen. Få, om noen levende, er å se der ute i mørket. To, små svarte prikker beveger seg over den store, islagte flate. Dette er min venn Pål og meg på vei fra parkeringsplassen og inn til svømmehallen på Rud i Bærum. I resepsjonen blir vi møtt av en kjempe av en mann. Han har jobbet flere år på Grønland og Island. - Hva heter «hei» på grønlandsk spør jeg. - Du kan si Aluu. - Jeg trodde man kunne si «Ajungilak», men det er kanskje en sovepose, sier jeg. - Du kan si Ajungilaq, som betyr «null stress, det er greit»! - Skjønner. Etter svømmeturen sitter Pål og venter på meg ved inngangen. Han scroller på mobilen. Når jeg kommer ut av garderoben og går gjennom slusen er Pål opphisset. -Bodø Glimt leder 2-0 over Manchester City, til pause. -Å faen. Det er et historisk øyeblikk. Aldri har et norsk lag, i alle fall ikke så langt nord, gjort det bedre i fotball. Det er bare en ting å gjøre. Ingen ...

  «Are you going to Scarborough Fair? Parsley, sage, rosemary, and thyme. Remember me to one who lives there. She once was a true love of mine», synger Paul Simon og Art Garfunkel i 1966. Scarborough Fair er en engelsk folkevise fra 1600-tallet som Paul Simon fyller med nytt innhold. Scarborough Fair er også et marked som tradisjonelt ble holdt i byen Scarborough i North Yorkshire, England. Hvis det var du som skulle synge om tapt kjærlighet hvilke ord ville du brukt? Ville du brukt "parsley, sage, rosemary, and thyme”, som betyr persille, salvie, rosmarin og timian? Dette er urter som ofte forbindes med symbolikk i gammel folketro: Parsley (persille) – trøst / renselse Sage (salvie) – visdom Rosemary (rosmarin) – minner / trofasthet Thyme (timian) – mot / styrke Paul Simons refreng: “persille, salvie, rosmarin og timian” er verdt en tenkepause. Jeg elsker dette. Særlig de to siste, rosmarin og timian. Det er lite jeg kan komme på som ikke blir bedre med ros...

- Edvard Munch var veldig slurvete, sier jeg og peker på bildet med en finger på Nasjonalmuseet sammen med Olav, fordi det er tåke, regn og elendige skøyteforhold på Østlandet, så vi må finne på noe annet å gjøre en lørdag i januar. Plutselig kommer en vakt løpende for å si at fingeren min bare er en halv meter fra bildet, og at det er forbudt. - Hjelper det ikke at det er glass foran maleriet? - Nei. Du har ikke lov til å gå nærmere enn en meter. - Jeg kan skjønne det hvis jeg sto i fare for å snuble og søle en kopp kaffe på Edvard Munch. Det ville jo blitt en nasjonal skandale. - Det er ikke lov å ta med seg mat og drikke inn. Så du ville blitt kaset ut lenge før dette kunne skjedd. - Jeg skjønner. Nå lurer Olav på hvorfor jeg mener at Edvard slurvet. Jeg peker på kullstrekene som Munch satte for å skissere jentene i Åsgårdstrand (med fargerike hatter) og sier at han ikke gadd å fjerne strekene eller dekke de til da maleriet var ferdig. Etterpå ser vi på Nattverden av...

Samtaler ved kaffeautomaten er en egen sjanger. Siden disse kaffeautomatene er i Norge handler samtalene ofte om vær og vind, som i dag tidlig da jeg ble søkkvåt på beina av å sykle gjennom plaskregnet og tok av meg de grå, tykke ullsokkene og la de på radiatoren til tørk ved siden av kontorpulten der jeg sitter i kontorlandskapet. Ved kaffeautomaten forteller jeg om dette til en kollega og siden det er mange ting som ikke er lov, står vi der og snakker om det kan det kanskje kan komme noen å arrestere ullsokkene. Jeg får meg da til å fortelle en 30 år gammel historie om den gang vi satt og røkte sigaretter på cellekontor. Jeg røkte sikkert 20 om dagen. Da var det en kar nederst i gangen som skrev klagebrev om røyken som drev ondt nedover korridoren, kanskje 20 meter og kom inn på hans kontor. Det var ubehagelig og ikke til å leve med. Rett og slett. Mannen hadde ikke noe behov for å snakke med meg om saken først. Han foretrakk brev. Brevet var stilet til meg, min redaktør i av...

Baard oppdager Bergen: Pottekjøtt. Dette er en veldig gammeldags måte å lage mat på som heter Pottekjøtt og som har vært særlig populært i Bergen og på Vestlandet. Opprinnelig brukte de en krukke av keramikk, men det går bedre med en smijernsgryte . Metoden er utviklet for at maten skal kunne lagres i lang tid, for kjøttet vil skille ut naturlig gelatin slik at kraften, når den kjøles ned, stivner, og blir til beskyttende lag mot bakterier.  Poenget er å bruke lang tid slik at du får frem en smak av himmelen.  Jeg laget pottekjøtt for å spise det i dagene som fulgte. Denne historien startet med at kona sist uke reiste bort i noen dager. Hun har en livslang lengsel etter å være i områder der hun ble født eller tilbragte ungdomstida. Jeg er da alene hjemme. Under slike omstendigheter lager jeg straks en gryte og spiser det samme til middag, flere dager på rad. Det høres litt autistisk ut, jeg innrømmer det, men maten blir veldig god, og når den først er laget har du middag i e...

Å ligge i sengen ved siden av en kar med pustestopp (søvnapné) kan være ganske skremmende. Det høres ut som han er i ferd med å dø. Så ille er det jo ikke, men pustestopp skal du ta på alvor. Det kan forlenge livet ditt med mange år, hvis du tar grep. Våren 2024: Jeg er på Bærum sykehus og får utlevert et apparat som skal måle hjerte og pust, mens jeg sover. Det går greit å sove med utstyret en natt. Resultatene er nedslående. Jeg stopper å puste i snitt 12 ganger hver time. Det er en belastning på kroppen, søvnen blir elendig og jeg blir veldig trøtt på dagtid. Målingen viser at jeg er på gult nivå. Det gjør at jeg får en CPAP-maskin av staten, helt gratis.   Flere hundre tusen nordmenn har behov for en slik maskin, mange uten å vite det. CPAP holder luftveiene åpne. Maskinen blåser luft, lager et trykk, gjennom en maske. Dette hindrer at luftveiene blokkeres under søvn. Maskinen gjør også at du slutter å snorke. Maskinen senker risikoen for høyt blodtrykk, hjerte- og karsyk...

I sommer startet jeg serien om Baard som oppdager Bergen. Jeg startet med pølsekiosken Trekroneren og gikk videre med selveste Skillingsbollen. Jeg skrev om dette i juli, med stor fryd, vil jeg si. Så ble det stille, men nå er jeg i gang i igjen. Det har sammenheng med at jeg ønsket meg "Vår norske mathistorie" av Andreas Viestad og fikk boken til jul. Jeg har særlig gledet meg over kapitelet fra Bergen. Det tar for seg retter som Persetorsk, Røkerompe, Puspas, Pottekjøtt og Kattemat. Jeg har planer om å lage alt sammen, men startet, altså i dag med Persetorsk. Før vi går videre i denne historien er det viktig å vite at jeg var på Engeløya i Steigen i juni, sammen med Ørjan, Erlend og Harald.   Jeg må nå skynde meg å si at å få en kveite på kroken er mye vanskeligere enn folk tror. Det var dog en fin trøstepremie og kunne reise hjem med ti kilo torskefilet i bagasjen. Torsk er mager mat som tåler å ligge i fryseren et halvt år. I går kveld kom vi hjem fra juleferie o...