Gå til hovedinnhold

Om jeg er en ramsløk-skurk?

Du kan kjenne lukten som fyller hele dalen. Lukten av Ramsløk, den norske hvitløken.

Det er et eventyr om våren. Ramsløk vokser på fuktige skyggefulle steder i barskog, gjerne som verdifulle hemmeligheter for oss sankere, et sted hvor vi finner gleden, tar den med hjem og legger den på glass. Jeg lager pesto og nyter smaken og synet av den fantastiske grønnfargen.  

Pesto består av 200 gram ramsløk, 4 del olivenolje, 50 gram parmesan, saften av en lime, 1 dl ristede pinjekjerner og 2 ts salt. Dette kjøres i en foodprosessor og er ferdig på noen minutter. Kan lagres på glass i sikkert et år, men er best fersk, særlig i pasta, på ost, laks eller kylling.

Jeg prøver meg også på ramsløk-salt. I går kveld tok jeg 250 gram flaksalt og blandet med most ramsløk, og nå står denne blandingen og tørker på 50 grader i tørkeren i 24 timer. Det blir flott krydder. Og hele huset fylles av godlukt.

Jeg er blitt med i en gruppe som heter Ramsløk på Facebook. Jeg postet bilde av meg selv med sankekurv i skogen på søndag. Jeg fikk mange likes. Men det finnes kanpt et kommentarfelt i verden som er uten moralsk harme. En dame rettet en advarende pekefinger mot meg. Hun lurer på om jeg har plukket i vernede områder. Om jeg har vært på ramsløk-slang. Om jeg er en skurk.

Jeg blir nervøs av slikt. Jeg har googlet verneområder i Bærum. Det viser seg at jeg har plukket 50 meter utenfor grensen. Jeg er på riktig side av loven.  I denne saken. Det er da noe.

13. mai 2025



Kommentarer

  1. Randsone-ramsløktyv. Vederstyggelig.

    SvarSlett
    Svar
    1. Dette er en kommentar som ligner på noe øyvind Lind Fossen kunne sagt

      Slett
  2. Pussig nok mange vernesoner på vestkanten i Oslo. En sammenheng?

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Jeg har blitt smittet av noe alvorlig: Alderdom

Det startet med at jeg likte papiraviser bedre enn å gå meg bort i nettets evig støyende og masete form. Så var det den bitre appelsinmarmeladen som plutselig smakte mye bedre enn før, og kaffen som liksom ikke kunne bli sterk nok, og smak, som jeg hele livet hadde tatt som en selvfølge visnet på tungen. Jeg begynte å slippe ekstra med piri-piri i bacalaoen , og dra til med kajennepepper i traktkantarellsuppen . De kaller det livets salt, og det trengs mer av det med alderen. Helt i starten av dagen, i grålyset, har alle ting sin faste plass, for jeg vil ikke ha overraskelser når jeg kler på meg, spiser frokost og kommer i gang. Overraskelser av det hyggelige slaget bør være sjeldne og komme når de er forventet. Jeg innrømmer at det høres rart ut. Jeg var hos en brillemaker i Pilestredet da jeg var 44 år. Hun sa jeg trengte lesebriller, men at det var helt normalt for alderen. Jeg likte å høre det, at jeg var normal. Jeg er 63 år nå. I fjor var jeg mye på sykehus. - For oss er d...

Jeg syns ikke du skal ta fra noen deres siste håp

Jeg sykler gjennom årets første frost på vei til legen. Det er tidlig mandag morgen. Jeg er redd for flere ting: Punktering og dårlige nyheter hos ørelegen. Da jeg lappet slangen sist jeg hadde punktert var det i starten av våren 2025. Jeg sto ute i grålysningen på min egen gårdsplass, med et såpass sørgelig utrykk i ansiktet at naboen Antony straks kom løpende for å hjelpe. Antony er fra Australia. Jeg tror han kommer fra en raus og hjelpsom kultur. En annen gang reddet han meg da jeg prøvde å sette opp en altfor tung stige for å male huset. Stigen sto i fare for å velte bakover og sikkert knuse det meste på sin vei, men katastrofen ble avverget med naboens hjelp. - I tilfellet med punkteringen tok Antony med seg sykkelslangen hjem og lappet den på eget initiativ. Jeg takket mye for hjelpen. Problemet er at jeg ikke fant den spisse tingen som kanskje står i fordekket og siden det er første tur med piggdekk for vintersesongen 25/26 er det all grunn til å frykte det verste, slik j...

Jeg grudde meg for dette i noen uker

Når kjede på sykkelen begynner å glippe vet jeg at det ligger en regning på 4000 kroner og venter rundt neste sving. Det første jeg gjør er å fortrenge problemet. Det meste lar seg fortrenge ganske lenge. Jeg vet ikke hvilken erfaring du har med praktiske gjøremål. Vedlikehold. Slike ting.   Fortrengning funker fint. Ganske lenge. Like ved Høvik jernbanestasjon står et skilt. Det er reklame for et lokalt sykkelverksted som heter Ride On. Jeg har syklet forbi dette skiltet hver dag i et års tid. Nå fikk jeg en spontan lyst. Her må jeg bryte inn og advare mot spontanitet. Det er ofte dyrt å være spontan. Det er mye billigere å være den trauste typen, du vet han som gjør det samme om og om igjen, hvis det er velprøvde og fine løsninger. Denne typen liker ikke å eksperimentere. Det er viktig å tenke seg godt om. La ting modne. Gjerne et år eller to. Jeg bestilte time hos Ride On, på nettet, i midten av mars.   Jeg bestilte nytt kjede og kassett. Jeg var litt stressa den da...