-Stalin døde og trærne stod som røde fakler helt fra briskeby til skarpsno, skriver Lars Saabye Christensen. Hva mente han med det?
Dette er fra diktet Sløyd som starter slik:
født i september
samme år som Stalin død
og trærne stod som røde fakler helt fra briskeby til skarpsno.
Her er det noe som skurrer. Stalin døde i mars 1953, ikke om høsten. Trærne i Oslo kunne derfor ikke ha stått med rødt høstløv da Stalin døde. Sto de røde fordi Lars ble født samme år i september. Var Lars langt ute på venstresiden?
Det har jeg aldri hørt før. I et intervju med Aftenposten i 2016 sier han:
"Jeg er ikke et politisk menneske, og håper jeg tenker i andre baner enn programmer og partier".
Det er ikke så ofte jeg forstår dikt. Men jeg er svak for snodige formuleringer. Det kan jo tenkes at det bare er det han vil ha frem, en god formulering.
Jeg har lest det meste som mannen har skrevet. Det har tatt meg nesten hele livet. Jeg begynte med "Beatles" i 1986, og nå holder jeg på med "Min kinesiske farmor" som jeg fikk av Kristine til jul.
Jeg snakket en gang med Alf van der Hagen. Han har skrevet mange forfatter-portretter i bokform. Alf van der Hagen er den første jeg har møtt som ikke liker Lars Saabye Christensen.
- Hvorfor liker du han ikke, spurte jeg.
- Det blir for mange språkblomster, sa Alf van der Hagen.
Jeg er dypt uenig. Å lese disse romanene og diktene er en ustoppelig kilde til glede. Det er fordi språket er en jungel som aldri tar slutt. Går du deg vill i slike jungler er det din egen skyld.
Men tilbake til de røde faklene.
Kan det være Oktoberrevolusjonen i Russland i 1917 han mener. Den som la grunnlaget for sovjetstaten Stalin senere kom til å lede. Er røde fakler et spill på høstfarger og kommunismens røde symbolikk?
At faklene står mellom Briskeby og Skarpsno, er til å forstå. Verden utenfor Oslos vestkant er jo av mindre interesse, i dette forfatterskapet.
Lars Saabye Christensen skriver i "Min kinesiske farmor" at han ikke hadde blitt forfatter hvis det ikke var fordi han jobbet som syklende blomsterbud.
Hver gang han hadde levert en bukett skrev han opp adressen i en notatbok. Slik ble livet til. Gate for gate.
Lars er nå ute med diktsamlingen "Ok. Oktober".
Jeg vil varmt anbefale et ferskt essay om dette i Harvest.
Det heter "Lars Saabye Christensen: – Jeg syns oktober er undervurdert - To kopper kaffe og et bakeri der to poeter snakker om høsten".
Hæ - ingen kommentar ennå?
SvarSlett