Helt i starten, da jeg var nede i NHO-garasjen, merket jeg jo at krankarmen var litt løs. Men jeg tenkte at det går sikkert bra. Til jeg kommer hjem.
Du vet sikkert ikke hva en krankarm er. Det gjorde ikke jeg heller. Før på mandag.
Krankarmen er den metallstanga som pedalen er festet til. For å være ærlig så har jeg syklet et helt liv uten å tenke så mye på krankarmene mine.
Men nå var det altså noe galt fatt. Med den ene krankarmen. Den på venstre side.
Det gikk likevel bra å sykle. Jeg syklet gjennom Frognerparken. Det gikk også greit i Karenslyst allé. Det var ikke noe problem på sykkelstien langs Holtekilen og opp over rundkjøringen på Lysakerlokket. Den rundkjøringen på Lysaker er for øvrig et av de farligste stedene du kan være syklist i Norge. Jeg har mange ganger sett syklister bli hardt skadet i den rundkjøringen.
Men denne gangen gikk det bra. Jeg syklet i utmerket fart bortover Professor Kohts vei på Nedre Stabekk. Det var pent sommervær. Lettskyet, pent vær, som de sier i værmeldingen. Den gode følelsen varte helt bort til jeg hadde passert Joker-butikken. Da falt krankarmen av med et smell.
Jeg prøvde nå å sette krankarmen på igjen, bare tre den innpå, lissom. Det viste seg å være helt umulig.
Mens jeg holdt på med å fikle krankarmen på plass, kom en kar på min egen alder syklende i ganske høy fart.
– Går det bra, eller, roper han.
– Nei, svarer jeg som sant er. For jeg får jo ikke krankarmen på plass igjen.
Mannen blir bekymret. Han bremser fort opp, snur og kommer tilbake til meg.
– Har du slått hodet?
– Nei, sier jeg.
– Hva er problemet, da?
– Krankarmen har falt av.
– Å, har den det?

Godt det ikke kom en tysker forbi! Bist du krank»! Ja - bitte litt….
SvarSlettHehe
SlettEr usikker, men lurer på om sykkelverksted heter krankenhaus på tysk 🤔
SvarSlettBra forslag
SlettArme mann, arme krank!
SvarSlett