Gå til hovedinnhold

Det var ikke støvsugeren som var det verste. Det var hånlatteren.


Som barn plukket vi blåbær sammen med foreldre. For noen var det mer tvang enn kos. Mange hatet hvert minutt av blåbærplukkingen. Det tok en evighet å plukke et lite spann. Etterpå måtte man rense rusk. Det var et slit.

De fleste kjøper nå kunstig store blåbær i butikken som koster 46 kroner for noen få gram. Dem om det.

Jeg er en sanker. Jeg samler inn alt jeg kan komme på. Fisk og sopp og bær og grønnsaker på Kiwi. Jeg får grønnsaker til ni kroner kiloen når varene holder på å gå ut på dato. Det blir mye god mat av dette. I går ble det til rotmos, stuet spinat i fløte og lettsaltet torsk. Helt herlig.  

Problemet i år er at det nesten ikke har regnet på Østlandet. Skogen er knusk tørr og soppen skal du lete godt for å finne noe særlig av. På søndag måtte jeg slite for å plukke halvannen liter blåbær inne ved Sandungen. Jeg var kanskje for sent ute og at sesongen er på hell, siden vi er over halvveis i august. Jeg vet ikke.

Jeg har vært på et nettsted som heter plukkselv.no. Jeg har tidligere kjøpt en fin bok om sanking og noen praktiske spann som du kan spenne rundt livet slik at plukking av bær går fortere. Nå kjøpte jeg en Marjukka bærrenser til 249 kroner som er en finsk oppfinnelse.

Du skal koble oppfinnelsen til støvsugeren og helle på bær gjennom en trakt fra toppen. Så skal rusk havne i støvsugeren og bærene skal falle ned i en bøtte. Se bilde.

Jeg monterte min Marjukka bærrenser til kjøkkenbenken og koblet på støvsugeren. Jeg helte en neve blåbær i trakten. Det kom en ploff-lyd. Alle bærene forsvant inn i støvsugeren.

Jeg prøvde en gang til. Kaploff. Alle bærene ble sugd inn i støvsugerposen. Dette var ekstra leit fordi jeg jo bare hadde en og en halv liter bær og nå var det bare en liter igjen.

Jeg stoppet brått. Jeg slo av støvsugeren og renset resten av bærene på gammeldags vis med en rense-rist. Det tok kanskje to minutter.

Jeg syns det hele var veldig leit. Fra stua hadde kona hørt hva som skjedde på kjøkkenet. Det kom en del latter. Det må sies. Hånlatter.

For å sjekke hvor mye bær jeg hadde mistet tok jeg en saks og klippet opp støvsugerposen. Det var ganske mye som gikk fløyten. Bærene var et sørgelig syn. Jeg måte kaste alt. Se bildet. 





Kommentarer

  1. Anonym20. august 2026 kl. 15:35

    Den som intet våger … blir heller ikke skuffet. Pål.

    SvarSlett
    Svar
    1. Anonym20. august 2026 kl. 16:08

      Må finne ut hvordan man skrur ned suget. Baard

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Jeg har blitt smittet av noe alvorlig: Alderdom

Det startet med at jeg likte papiraviser bedre enn å gå meg bort i nettets evig støyende og masete form. Så var det den bitre appelsinmarmeladen som plutselig smakte mye bedre enn før, og kaffen som liksom ikke kunne bli sterk nok, og smak, som jeg hele livet hadde tatt som en selvfølge visnet på tungen. Jeg begynte å slippe ekstra med piri-piri i bacalaoen , og dra til med kajennepepper i traktkantarellsuppen . De kaller det livets salt, og det trengs mer av det med alderen. Helt i starten av dagen, i grålyset, har alle ting sin faste plass, for jeg vil ikke ha overraskelser når jeg kler på meg, spiser frokost og kommer i gang. Overraskelser av det hyggelige slaget bør være sjeldne og komme når de er forventet. Jeg innrømmer at det høres rart ut. Jeg var hos en brillemaker i Pilestredet da jeg var 44 år. Hun sa jeg trengte lesebriller, men at det var helt normalt for alderen. Jeg likte å høre det, at jeg var normal. Jeg er 63 år nå. I fjor var jeg mye på sykehus. - For oss er d...
6 kommentarer
Les mer

Jeg syns ikke du skal ta fra noen deres siste håp

Jeg sykler gjennom årets første frost på vei til legen. Det er tidlig mandag morgen. Jeg er redd for flere ting: Punktering og dårlige nyheter hos ørelegen. Da jeg lappet slangen sist jeg hadde punktert var det i starten av våren 2025. Jeg sto ute i grålysningen på min egen gårdsplass, med et såpass sørgelig utrykk i ansiktet at naboen Antony straks kom løpende for å hjelpe. Antony er fra Australia. Jeg tror han kommer fra en raus og hjelpsom kultur. En annen gang reddet han meg da jeg prøvde å sette opp en altfor tung stige for å male huset. Stigen sto i fare for å velte bakover og sikkert knuse det meste på sin vei, men katastrofen ble avverget med naboens hjelp. - I tilfellet med punkteringen tok Antony med seg sykkelslangen hjem og lappet den på eget initiativ. Jeg takket mye for hjelpen. Problemet er at jeg ikke fant den spisse tingen som kanskje står i fordekket og siden det er første tur med piggdekk for vintersesongen 25/26 er det all grunn til å frykte det verste, slik j...
2 kommentarer
Les mer

Jeg grudde meg for dette i noen uker

Når kjede på sykkelen begynner å glippe vet jeg at det ligger en regning på 4000 kroner og venter rundt neste sving. Det første jeg gjør er å fortrenge problemet. Det meste lar seg fortrenge ganske lenge. Jeg vet ikke hvilken erfaring du har med praktiske gjøremål. Vedlikehold. Slike ting.   Fortrengning funker fint. Ganske lenge. Like ved Høvik jernbanestasjon står et skilt. Det er reklame for et lokalt sykkelverksted som heter Ride On. Jeg har syklet forbi dette skiltet hver dag i et års tid. Nå fikk jeg en spontan lyst. Her må jeg bryte inn og advare mot spontanitet. Det er ofte dyrt å være spontan. Det er mye billigere å være den trauste typen, du vet han som gjør det samme om og om igjen, hvis det er velprøvde og fine løsninger. Denne typen liker ikke å eksperimentere. Det er viktig å tenke seg godt om. La ting modne. Gjerne et år eller to. Jeg bestilte time hos Ride On, på nettet, i midten av mars.   Jeg bestilte nytt kjede og kassett. Jeg var litt stressa den da...
4 kommentarer
Les mer