Gå til hovedinnhold

Jeg grudde meg for dette i noen uker


Når kjede på sykkelen begynner å glippe vet jeg at det ligger en regning på 4000 kroner og venter rundt neste sving.

Det første jeg gjør er å fortrenge problemet. Det meste lar seg fortrenge ganske lenge. Jeg vet ikke hvilken erfaring du har med praktiske gjøremål. Vedlikehold. Slike ting. Fortrengning funker fint. Ganske lenge.

Like ved Høvik jernbanestasjon står et skilt. Det er reklame for et lokalt sykkelverksted som heter Ride On. Jeg har syklet forbi dette skiltet hver dag i et års tid. Nå fikk jeg en spontan lyst.

Her må jeg bryte inn og advare mot spontanitet. Det er ofte dyrt å være spontan. Det er mye billigere å være den trauste typen, du vet han som gjør det samme om og om igjen, hvis det er velprøvde og fine løsninger. Denne typen liker ikke å eksperimentere. Det er viktig å tenke seg godt om. La ting modne. Gjerne et år eller to.

Jeg bestilte time hos Ride On, på nettet, i midten av mars. Jeg bestilte nytt kjede og kassett. Jeg var litt stressa den dagen sykkelen skulle leveres. Kona leverte den for meg.

Hvis jeg hadde levert sykkelen selv ville jeg trolig oppdaget at de syklene som står til salgs ved inngangen til butikken koster 69.000 kroner. Når man ser slikt kan man jo begynne å frykte det verste.

Eieren av butikken ringte meg samme dag og forklarte at jeg også måtte justere bremsene. OK sa jeg. Han sendte så en spesifisert oversikt over hva ting ville koste. Slik oppdaget jeg at bare for lufting av bremsene skulle han ha 1300 kroner. Det syns jeg hørtes ut som et ran på åpen gate. Jeg har syklet i over 50 år og aldri luftet bremser før. Det må jeg være ærlig å si.

Jeg sendte nå denne oversikten over kostnader videre til et annet verksted som ligger på Røa. Jeg spurte hva de syns om prisene på Høvik.

Svaret kom ganske raskt. Du kan få gjort samme jobben hos oss, bare 1.600 kroner billigere.

Dette irriterte meg ganske kraftig, for å være ærlig. Jeg har liksom ikke lyst til å kaste penger ut av vinduet.

Jeg grublet på dette i noen uker. Tiden gikk, for det viste seg at det tok flere uker å skaffe riktig kassett.

I går var sykkelen ferdig. Jeg hadde grudd meg for å hente den. Jeg syns det er ubehagelig å klage.

Det er lang kø i butikken på Høvik. Det er åtte mennesker bak meg. De er mitt publikum når jeg skal si noe. De ser velstående ut. Kanskje de syns jeg er en raring som klager på prisen. Kanskje de syns jeg er gjerrig eller noe. Jeg har grudd meg i hele påsken for å si det jeg nå skal si.

-Du, jeg sendte oversikten over hva jobben skulle koste til et annet verksted. Du ber om 5.800 kroner. De mener dette burde koste 4200 kroner. Jeg syns du skal slå av en tusenlapp.

Jeg sier dette ganske fort og litt lavt. I starten er jeg usikker på om mannen har hørt hva jeg sa. Han bare driver og taster inn ting på PC.

Jeg har begynt å tenke ut hva jeg skal si hvis han nekter. At det vil straffe seg. At han vil miste kunder. Slike ting.

Mannen er ferdig med tastingen. Ingen diskusjon. Han gir meg tusen kroner i avslag. Tvert. Uten å blunke.

-Nå får noen andre betale dyrt, istedenfor meg, tenker jeg.

 

Kommentarer

  1. Anonym9. april 2026 kl. 17:16

    4800… det var litt mindre enn det min nåværende sykkel i sin tid kostet … hmm

    SvarSlett
    Svar
    1. Baard Fiksdal9. april 2026 kl. 19:34

      Jeg skjønner dilemmaet. Min erfaring er at det lønner seg og reparere ting som har kvalitet. Å kaste hele sykkelen og kjøpe en til halve prisen ville gjort meg ulykkelig av hensyn til miljø og kvaliteten på sykkelturene som kommer

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Jeg har blitt smittet av noe alvorlig: Alderdom

Det startet med at jeg likte papiraviser bedre enn å gå meg bort i nettets evig støyende og masete form. Så var det den bitre appelsinmarmeladen som plutselig smakte mye bedre enn før, og kaffen som liksom ikke kunne bli sterk nok, og smak, som jeg hele livet hadde tatt som en selvfølge visnet på tungen. Jeg begynte å slippe ekstra med piri-piri i bacalaoen , og dra til med kajennepepper i traktkantarellsuppen . De kaller det livets salt, og det trengs mer av det med alderen. Helt i starten av dagen, i grålyset, har alle ting sin faste plass, for jeg vil ikke ha overraskelser når jeg kler på meg, spiser frokost og kommer i gang. Overraskelser av det hyggelige slaget bør være sjeldne og komme når de er forventet. Jeg innrømmer at det høres rart ut. Jeg var hos en brillemaker i Pilestredet da jeg var 44 år. Hun sa jeg trengte lesebriller, men at det var helt normalt for alderen. Jeg likte å høre det, at jeg var normal. Jeg er 63 år nå. I fjor var jeg mye på sykehus. - For oss er d...
5 kommentarer
Les mer

Jeg syns ikke du skal ta fra noen deres siste håp

Jeg sykler gjennom årets første frost på vei til legen. Det er tidlig mandag morgen. Jeg er redd for flere ting: Punktering og dårlige nyheter hos ørelegen. Da jeg lappet slangen sist jeg hadde punktert var det i starten av våren 2025. Jeg sto ute i grålysningen på min egen gårdsplass, med et såpass sørgelig utrykk i ansiktet at naboen Antony straks kom løpende for å hjelpe. Antony er fra Australia. Jeg tror han kommer fra en raus og hjelpsom kultur. En annen gang reddet han meg da jeg prøvde å sette opp en altfor tung stige for å male huset. Stigen sto i fare for å velte bakover og sikkert knuse det meste på sin vei, men katastrofen ble avverget med naboens hjelp. - I tilfellet med punkteringen tok Antony med seg sykkelslangen hjem og lappet den på eget initiativ. Jeg takket mye for hjelpen. Problemet er at jeg ikke fant den spisse tingen som kanskje står i fordekket og siden det er første tur med piggdekk for vintersesongen 25/26 er det all grunn til å frykte det verste, slik j...
2 kommentarer
Les mer

Smaken av magi

Alle som har lest "Verdens største fersken" av Roald Dahl kjenner til magien. Smaken av fersken er et eventyr som kan gå mange veier. Her er en av dem. På lørdag var jeg på besøk i Hetlandsvågen ved Karmøy hos Ola og Gro. Jeg ble straks veldig misunnelig. Jeg oppdaget nemlig at Ola har fått et fersken-tre i gave. Han har funnet en lun plass, trolig et av de varmeste punkter på Vestlandet, og nå kan mannen, med langt framskreden stolthet, vise frem et tre som bugnet av frukt. Jeg må innrømme at fersken for meg er noe som kunne vært hentet fra bibelhistorien, i alle fall fra sydlige breddegrader og må regnes på linje med dadler, fiken, tro, håp og kjærlighet. Fersken er ikke noe jeg forventer å finne langt nord og vest i dette landet, på steder hvor de med den største selvfølge omtaler tåke, regn og kulde som en helt alminnelig sommer. Men der sto det altså, ferskentreet til Ola , og bugnet som et lite mirakel i Hetlandsvågen. Det var rett og slett imponerende. Søndag...
3 kommentarer
Les mer