Gå til hovedinnhold

Baard oppdager Bergen (BOB): I dag 3-Kroneren

Klokken er 14.30, en torsdag i juli 2025. Køen ved pølseboden 3-Kroneren er en halv time lang, og strekker seg langt nedover Kong Oscars gate, like ved Fløibanen. 

Da folk begynte å fortelle om 3-Kroneren på Tiktok økte salget med 1.400 prosent (2020-23), omsetningen passerte 15 millioner kroner, og kiosken selger nå for like mye som Bergens eneste Michelin-restaurant. 3-Kroneren er for pølser i vest, hva Espa er for boller på Østlandet. De fleste må innom. 

Lyden av trillekofferter er ingen steder i Norge mer intens enn i Bergen akkurat nå. Det er bra for pølsesalget.

- Smaker det fantastisk, er det verdt å stå i køen, kauker en amerikansk dame, mens jeg står med en reinsdyrpølse med stekt løk og tyttebærsaus i munnen. 

- Absolutt, sier jeg, som nettopp har betalt 246 kroner for to pølser i brød og en liten boks sukkerfri solo (de har øl også). Prisen skremmer åpenbart ingen. På nettet kan man lese om folk som har reist hit fra Malaysia for å spise pølser. Navnet har kiosken fra en tid da pølser i brød, eller hotdog som det heter i Bergen, kostet tre kroner. 

Reindyrpølse med tyttebær er bestselgeren. Det er sikkert gøy å si at man har spist noe slikt, men nevneverdig smak av reinsdyr er det ikke. 

Før vi går videre i denne historien må jeg understreke min kjærlighet til kiosker. Jeg vil gjerne vise til petiten "Det lå en gang en kiosk i Konsul Knudtzons gate". Jeg skriver om den gang kiosker var et sted å gå til med alle følelser i spenn. Se her

Pølseboder kom til Norge for over hundre år siden som en dansk oppfinnelse. De ble rask svært populære med en topp på 70-tallet. Da vrimlet det av pølseboder i Norge. Nå er det bare en håndfull igjen. Mest kjent i Oslo er "Syverkiosken" ved Alexander Kiellands plass. I Bergen har 3-Kroneren holdt på uforandret i Kong Oscars gate 2 siden 1949, og skryter av å ha Europas største utvalg av pølser og over 3000 likes på Facebook. 

Nylig ble det oppdaget at 3-Kroneren ble ulovlig oppført like etter krigen, og har vært ulovlig siden, men kommunen vil ikke forfølge saken. Sjarm og popularitet trumfer åpenbart det meste i Vestlandets hovedstad, det gjelder for 3-Kroneren som for Trude Drevland.  

Om sommeren tar køen foran 3-Kroneren aldri slutt og pølser dunkes ut i ett kjør. Kiosken har mange anmeldelser på nettet. De er for eksempel slik Dirk Reichert skriver: Wir waren am 02. Mai 2024 mit der #AIDAperla in #Bergen. Wir sind nach dem Besuch der Floibahn zu #Trekroneren gegangen und haben dort einen Rentierefleisch Hot Dog gegessen. Wir können diesen Abstecher zu Trekroneren jedem empfehlen. Von und 5 von 5 Punkten.

Min venn Finn Langeland ville sagt det slik: "Bergen er en by i verdensklasse".

Ole Paus sier det slik:

"Åh, Bergen, Bergen, Norges største grend
Uansett hvor du kommer fra, får du motbakke hjem igjen
Åh, Bergen, Bergen, verdens minste verdensdel
Bergen, for meg er du ikke en by, men en tilstand i min sjel". 








Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Jeg har blitt smittet av noe alvorlig: Alderdom

Det startet med at jeg likte papiraviser bedre enn å gå meg bort i nettets evig støyende og masete form. Så var det den bitre appelsinmarmeladen som plutselig smakte mye bedre enn før, og kaffen som liksom ikke kunne bli sterk nok, og smak, som jeg hele livet hadde tatt som en selvfølge visnet på tungen. Jeg begynte å slippe ekstra med piri-piri i bacalaoen , og dra til med kajennepepper i traktkantarellsuppen . De kaller det livets salt, og det trengs mer av det med alderen. Helt i starten av dagen, i grålyset, har alle ting sin faste plass, for jeg vil ikke ha overraskelser når jeg kler på meg, spiser frokost og kommer i gang. Overraskelser av det hyggelige slaget bør være sjeldne og komme når de er forventet. Jeg innrømmer at det høres rart ut. Jeg var hos en brillemaker i Pilestredet da jeg var 44 år. Hun sa jeg trengte lesebriller, men at det var helt normalt for alderen. Jeg likte å høre det, at jeg var normal. Jeg er 63 år nå. I fjor var jeg mye på sykehus. - For oss er d...

Jeg syns ikke du skal ta fra noen deres siste håp

Jeg sykler gjennom årets første frost på vei til legen. Det er tidlig mandag morgen. Jeg er redd for flere ting: Punktering og dårlige nyheter hos ørelegen. Da jeg lappet slangen sist jeg hadde punktert var det i starten av våren 2025. Jeg sto ute i grålysningen på min egen gårdsplass, med et såpass sørgelig utrykk i ansiktet at naboen Antony straks kom løpende for å hjelpe. Antony er fra Australia. Jeg tror han kommer fra en raus og hjelpsom kultur. En annen gang reddet han meg da jeg prøvde å sette opp en altfor tung stige for å male huset. Stigen sto i fare for å velte bakover og sikkert knuse det meste på sin vei, men katastrofen ble avverget med naboens hjelp. - I tilfellet med punkteringen tok Antony med seg sykkelslangen hjem og lappet den på eget initiativ. Jeg takket mye for hjelpen. Problemet er at jeg ikke fant den spisse tingen som kanskje står i fordekket og siden det er første tur med piggdekk for vintersesongen 25/26 er det all grunn til å frykte det verste, slik j...

Smaken av magi

Alle som har lest "Verdens største fersken" av Roald Dahl kjenner til magien. Smaken av fersken er et eventyr som kan gå mange veier. Her er en av dem. På lørdag var jeg på besøk i Hetlandsvågen ved Karmøy hos Ola og Gro. Jeg ble straks veldig misunnelig. Jeg oppdaget nemlig at Ola har fått et fersken-tre i gave. Han har funnet en lun plass, trolig et av de varmeste punkter på Vestlandet, og nå kan mannen, med langt framskreden stolthet, vise frem et tre som bugnet av frukt. Jeg må innrømme at fersken for meg er noe som kunne vært hentet fra bibelhistorien, i alle fall fra sydlige breddegrader og må regnes på linje med dadler, fiken, tro, håp og kjærlighet. Fersken er ikke noe jeg forventer å finne langt nord og vest i dette landet, på steder hvor de med den største selvfølge omtaler tåke, regn og kulde som en helt alminnelig sommer. Men der sto det altså, ferskentreet til Ola , og bugnet som et lite mirakel i Hetlandsvågen. Det var rett og slett imponerende. Søndag...