Fredag 2. januar 1903 var postmann Gunnar Turtveit og en hjelpegutt på vei med posten fra Odda til Røldal. Etter å ha overnattet på Seljestad dro de tidlig lørdag morgen videre mot Røldal på ski. Været var ruskete – tett snøvær med storm i vindkastene. For å komme i ly av uværet valgte Turtveit en annen rute enn vanlig.
Omtrent en halv mil fra Seljestad, ved et trangt skar som het Bekkedalen, løsnet et snøskred fra en fjellvegg. Hjelpegutten, som hadde tatt av seg skiene fordi den ene bindingen var røket, klarte å komme seg unna. Med Turtveit gikk det verre. Han ble tatt av raset. Hjelpegutten lette etter Turtveit, men kunne ikke finne ham. Han tok derfor raskeste vei ned til Seljestad for å varsle om ulykken og skaffe hjelp. Et stort hjelpemannskap med spader dro av gårde fra Seljestad, men måtte returnere etter kort tid på grunn av uværet. Søndag og mandag var nye hjelpemannskaper på plass og spadde i rasområdet, men uten hell. Alt håp om å finne Turtveit i live var nå ute.
Mandag kveld kom imidlertid en kald, trøtt og sliten mann på ski til en gård i Seljestad. Det var postmann Gunnar Turtveit. Etter å ha fått i seg varmen igjen kunne han fortelle at han hadde klart å grave seg ut fra snøraset ved å bruke posthornet sitt som spade. Han brukte 56 timer på grave seg ut av raset.
Postsekken ble nå reddet ut av snøtunnelen som Gunnar hadde gravd med posthornet. Posten skal fram. Posthornet kom på museum. Historien er hentet fra Norges Postmuseum.
Kommentarer
Legg inn en kommentar