Gå til hovedinnhold

Baard Oppdager Bergen. I dag: Skillingsbolle

 

Albert Camus skriver i "Pesten" at du kjenner en by på hvordan de elsker, hva de spiser og hvordan de dør.  

Kjærlighet og døden ser jeg foreløpig bort i fra. Jeg er i Bergen. Her spiser de skillingsboller.

At Norge gikk over til kroner og øre i 1875 er ikke helt akseptert i Bergen. Her har de en bolle som kostet en skilling og da skal den naturligvis hete det til all evighet. En skilling i 1875 tilsvarte 3,3 øre, som i dagens pengeverdi vil si noe over to kroner.

Hvordan kan det da ha seg at en skillingsbolle med kaffe (på tilbud) koster 69 kroner hos Baker Brun i kjøpesenteret på Laksevåg?  Jeg mener forøvrig at en kroneis burde koste en krone eller skifte navn.

Når du kommer innom Bergens turistkontor på web er det aller første de forteller deg dette:

"Den er stor, varm, saftig, og har masse sukker på toppen. Skillingsbollen har vært Bergens nasjonalbakst i over 500 år. Den ekte skillingsbollen kommer fra Bergen, og du bør ikke reise fra byen før du har spist minst én". 

Skillingsbollen er en tysk oppfinnelse. Hanseatene tok den med til Bergen på 1500-tallet. Bollen ble fort en slager i byen, og de lokale bakerne begynte å lage skillingsboller til folket. Opprinnelig inneholdt skillingsbollen rosiner, men under krigen var det vanskelig å få tak i, så rosinene ble droppet. Og det har bergenserne fortsatt med. Rosinboller er noe man driver med på Espa og andre rare steder hvor de åpenbart har lite annet å drive med.  

Hvis du treffer en skillingsbolle andre steder enn i Bergen vil det være en blek etterligning og den har da skiftet navn. Den heter kanelbolle eller noe annet ynkelig.

Folk i Bergen er sjelden enige om noe som helst, så selvsagt er det ulike skoler om hvordan man spiser en skillingsbolle. Det er mange varianter, men en hovedretning er å rive av bit for bit og putte bitene sakte og forsiktig i munnen. Jeg vil kalle dette den feminine metoden. Den andre hovedretningen er spise seg mer brutalt og mandig inn fra en side, mens man forsøker å få minst mulig sukker i ansiktet. En tredje skole går ut på å spise seg rundt, og ta midten i en jafs til slutt. Hvordan pleier du å spise dine skillingsboller?

Noen, særlig eldre mennesker, velger å spise skillingsbolle med smør og brunost på. Dette høres for meg ut som et forsøk på å gjøre om skillingsbollen til et rundstykke. Dette er jeg veldig imot. Jeg syns vi skal holde fest og hverdag fra hverandre.

Man har selvsagt diskutert om skillingsbollen bør ha sin egen offisielle festdag i Bergen, men foreløpig er det ikke blitt noe av.  Andre matretter har klart å få sin egen offisielle dag, for eksempel persetorsk som feires med flagg og jubel den 28. januar hvert år. Persetorsk har jeg ikke smakt ennå, men jeg har flere dager til gode i denne byen. Heldigvis.

 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Jeg grudde meg for dette i noen uker

Når kjede på sykkelen begynner å glippe vet jeg at det ligger en regning på 4000 kroner og venter rundt neste sving. Det første jeg gjør er å fortrenge problemet. Det meste lar seg fortrenge ganske lenge. Jeg vet ikke hvilken erfaring du har med praktiske gjøremål. Vedlikehold. Slike ting.   Fortrengning funker fint. Ganske lenge. Like ved Høvik jernbanestasjon står et skilt. Det er reklame for et lokalt sykkelverksted som heter Ride On. Jeg har syklet forbi dette skiltet hver dag i et års tid. Nå fikk jeg en spontan lyst. Her må jeg bryte inn og advare mot spontanitet. Det er ofte dyrt å være spontan. Det er mye billigere å være den trauste typen, du vet han som gjør det samme om og om igjen, hvis det er velprøvde og fine løsninger. Denne typen liker ikke å eksperimentere. Det er viktig å tenke seg godt om. La ting modne. Gjerne et år eller to. Jeg bestilte time hos Ride On, på nettet, i midten av mars.   Jeg bestilte nytt kjede og kassett. Jeg var litt stressa den da...

Det høres ut som han er i ferd med å dø

Å ligge i sengen ved siden av en kar med pustestopp (søvnapné) kan være ganske skremmende. Det høres ut som han er i ferd med å dø. Så ille er det jo ikke, men pustestopp skal du ta på alvor. Det kan forlenge livet ditt med mange år, hvis du tar grep. Våren 2024: Jeg er på Bærum sykehus og får utlevert et apparat som skal måle hjerte og pust, mens jeg sover. Det går greit å sove med utstyret en natt. Resultatene er nedslående. Jeg stopper å puste i snitt 12 ganger hver time. Det er en belastning på kroppen, søvnen blir elendig og jeg blir veldig trøtt på dagtid. Målingen viser at jeg er på gult nivå. Det gjør at jeg får en CPAP-maskin av staten, helt gratis.   Flere hundre tusen nordmenn har behov for en slik maskin, mange uten å vite det. CPAP holder luftveiene åpne. Maskinen blåser luft, lager et trykk, gjennom en maske. Dette hindrer at luftveiene blokkeres under søvn. Maskinen gjør også at du slutter å snorke. Maskinen senker risikoen for høyt blodtrykk, hjerte- og karsyk...

Det er med andre ord håp

  Den kanadiske statsministeren Mark Carney leverte en tale på World Economic Forum i Davos som kan forandre verden. Fordi jeg har studert internasjonal politikk i statsvitenskap og er opptatt av retorikk leste jeg talen til Mark Carney tre ganger. Først på engelsk, så bokmål i Aftenposten og på nynorsk i Dag og Tid. Den siste gangen leste jeg talen baklengs, avsnitt for avsnitt, for å se om den fungerer like bra begge veier, og det gjør den. Stor ordkunst gjør det. Det første jeg vil si er at når det ser mørkt ut kan det komme noe helt overraskende. Denne gangen er det en litt grå og anonym skikkelse. Carney har jobbet for Bank of Canada og Bank of England før han ble politiker, og har steget i gradene til å bli statsminister med beskjeden karisma.   Man kan nå langt ved å snakke rolig, og uten dramatiske effekter. Carney er den milde teknokraten med et budskap om at dersom de mellomstore maktene finner sammen kan vi redde verden fra tyranniske regimer som USA, Russland...