Gå til hovedinnhold

Hvis du gruer deg til hverdagen

Det hender ikke så sjelden at jeg ligger under dyna på denne tida av året og gruer meg til å stå opp til alt det hverdagen har av slitsomme og gjerne våte, kalde og ensformige øyeblikk.

Som Odd Børretzen har sagt: Ingen blir forlovet under slike forhold.

I denne tunge morgenstunden er det lett å bli liggende og tenke at jeg kunne jo bare bli her under dyna til våren kommer og det blir mye større grunn til å stå opp.

Men jeg tenker ikke det. Jeg har funnet på noe smart. Jeg sier til meg selv:

«Du får i alle fall frokost.»

Jeg syns ikke du skal ta lett på slike gleder. Har du kanskje to typer syltetøy, for eksempel blåbær og plommer, som du har lagt på glass eller syltet ned i fryseren? Har du kanskje et skikkelig godt grovbrød som blir enda bedre av å bli sprøstekt i risteren? Da har du hva jeg vil kalle frokostens høydepunkt. Plommene er fra Brønnøya. Blåbæra er fra toppen av Ramsåsen.

Men før vi kommer til syltetøyet, syns jeg ikke du skal slurve med de øvrige detaljene. Jeg er langt framskreden henfallen til gulost. Ikke en hvilken som helst gulost, men Jarlsberg, selvfølgelig, og denne blir aldri, aldri angrepet med høvel. Du får gjøre som du vil. Jeg klandrer ingen, men jeg synes osten skal skjæres med kniv, i tykke staver. Livet er ikke bare smak. Det er også konsistens.

Jeg tar her en teskje med ramsløkpesto, som ble laget i fjor vår og som holder seg så lenge du bare vil. Ramsløkpesto gir en utpust som Odd Børretzen ville sagt setter seg i gardinene og ikke er til å få av i skyllevannet, men litt uansvarlighet syns jeg du skal unne deg.

Jeg har også alltid to knekkebrødskiver (havre) som man kan mistenke at jeg spiser for på den måten å få glede av mer pålegg. Jeg syns alltid at det skal være med litt kokt skinke, gjerne med italiensk salat og agurker som er så små at de kan deles på langs. En sildesalat eller noe annet med litt krydder i er også fint. Jeg syns du har lov til å gå bredt ut når det kommer til pålegg. Jeg har en god venn som bare spiste bringebærsyltetøy og ingenting annet, dag ut og dag inn, men det blir for meg meningsløst.

I fjor var jeg på hyttetur og oppdaget at noen gode venner hadde kjøpt seg en appelsinpresse til 3500 kroner. Jeg ble først litt misunnelig. Men så tenkte jeg hardt på at 3500 kroner er mye penger. Dessuten er det grenser for hvor mange elektriske apparater jeg har plass til på Høvik, der jeg bor.

På den annen side er nypresset appelsinjuice helt, helt fantastisk. Nå har jeg funnet på noe jeg er veldig fornøyd med. Jeg vasker først hendene. Deretter deler jeg seks små appelsiner i to. Jeg tar en dippedutt av tre, som er formet som et bor, og presser den inn i appelsinene med en roterende bevegelse slik at saften renner ned i en bolle. Slik får jeg syv dl juice. Dette heller jeg over i en flaske og lar stå i kjøleskapet natten over.

Når jeg så ligger der under dyna og gruer meg til hverdagen, tenker jeg på at det står syv dl deilig appelsinjuice og venter på meg.


Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Jeg har blitt smittet av noe alvorlig: Alderdom

Det startet med at jeg likte papiraviser bedre enn å gå meg bort i nettets evig støyende og masete form. Så var det den bitre appelsinmarmeladen som plutselig smakte mye bedre enn før, og kaffen som liksom ikke kunne bli sterk nok, og smak, som jeg hele livet hadde tatt som en selvfølge visnet på tungen. Jeg begynte å slippe ekstra med piri-piri i bacalaoen , og dra til med kajennepepper i traktkantarellsuppen . De kaller det livets salt, og det trengs mer av det med alderen. Helt i starten av dagen, i grålyset, har alle ting sin faste plass, for jeg vil ikke ha overraskelser når jeg kler på meg, spiser frokost og kommer i gang. Overraskelser av det hyggelige slaget bør være sjeldne og komme når de er forventet. Jeg innrømmer at det høres rart ut. Jeg var hos en brillemaker i Pilestredet da jeg var 44 år. Hun sa jeg trengte lesebriller, men at det var helt normalt for alderen. Jeg likte å høre det, at jeg var normal. Jeg er 63 år nå. I fjor var jeg mye på sykehus. - For oss er d...
6 kommentarer
Les mer

Jeg syns ikke du skal ta fra noen deres siste håp

Jeg sykler gjennom årets første frost på vei til legen. Det er tidlig mandag morgen. Jeg er redd for flere ting: Punktering og dårlige nyheter hos ørelegen. Da jeg lappet slangen sist jeg hadde punktert var det i starten av våren 2025. Jeg sto ute i grålysningen på min egen gårdsplass, med et såpass sørgelig utrykk i ansiktet at naboen Antony straks kom løpende for å hjelpe. Antony er fra Australia. Jeg tror han kommer fra en raus og hjelpsom kultur. En annen gang reddet han meg da jeg prøvde å sette opp en altfor tung stige for å male huset. Stigen sto i fare for å velte bakover og sikkert knuse det meste på sin vei, men katastrofen ble avverget med naboens hjelp. - I tilfellet med punkteringen tok Antony med seg sykkelslangen hjem og lappet den på eget initiativ. Jeg takket mye for hjelpen. Problemet er at jeg ikke fant den spisse tingen som kanskje står i fordekket og siden det er første tur med piggdekk for vintersesongen 25/26 er det all grunn til å frykte det verste, slik j...
2 kommentarer
Les mer

Jeg grudde meg for dette i noen uker

Når kjede på sykkelen begynner å glippe vet jeg at det ligger en regning på 4000 kroner og venter rundt neste sving. Det første jeg gjør er å fortrenge problemet. Det meste lar seg fortrenge ganske lenge. Jeg vet ikke hvilken erfaring du har med praktiske gjøremål. Vedlikehold. Slike ting.   Fortrengning funker fint. Ganske lenge. Like ved Høvik jernbanestasjon står et skilt. Det er reklame for et lokalt sykkelverksted som heter Ride On. Jeg har syklet forbi dette skiltet hver dag i et års tid. Nå fikk jeg en spontan lyst. Her må jeg bryte inn og advare mot spontanitet. Det er ofte dyrt å være spontan. Det er mye billigere å være den trauste typen, du vet han som gjør det samme om og om igjen, hvis det er velprøvde og fine løsninger. Denne typen liker ikke å eksperimentere. Det er viktig å tenke seg godt om. La ting modne. Gjerne et år eller to. Jeg bestilte time hos Ride On, på nettet, i midten av mars.   Jeg bestilte nytt kjede og kassett. Jeg var litt stressa den da...
4 kommentarer
Les mer