Gå til hovedinnhold

Bærene er nå tredoblet i pris siden i 2025

Mange steder var det utsolgt for multesyltetøy i fjor. Butikkene og produsentene meldte at det var vanskelig å få tak i nok multer. Klimaendringer og ustabilt vær påvirker multebærene.

Bærene er nå tredoblet i pris siden i 2025.

Hvor de gylne bærene vokser, er i samme kategori som Rikets Sikkerhet. Dette er det ingen som tar lett på i Norge. Det er dessuten totalberedskapens år i år.

Jeg kjenner en dame i Sandvika. Hun lånte en hytte i Nord Norge i fjor sommer. Like ved hytta vokste det multer som de plukket. Søstera, til han som eide hytta er over 80 år. Hun ble rasende. Utlån av hytta ble avviklet på stedet. Det var bare å pakke sammen, evakuere og dra sin kos, samme dag. Det hele var veldig ubehagelig.

I år skal damen på ferie over hundre mil lenger sør. Det spørs om det hjelper å flytte hundre mil. Sterke følelser for multer finner du over alt.

Jeg har mange ganger gått over multemyrer i fjellet sammen med min fiskekompis Pål. Jeg pleier da å spise så mange bær jeg klarer, mens Pål ikke tar et eneste bær.

At Pål ikke liker multer, er noe han klokelig holder kjeft om. I Norge er det mange følelser som er tiltatt, men å fornekte multer, det gjør du bare ikke. Ustraffet.

Det er særlig jula som har skylda.

Jula setter de sterkeste følelser i sving. Særlig maten er viktig. Mange kan ikke gjennomføre høytiden uten minst en gang å spise multer og krem, og da sammen med krumkaker.

Min svigermor er et godt eksempel. Hun syntes at krumkaker var så viktig at hun hadde et eget reisejern for krumkaker som hun tok med seg på flyet når hun kom til oss til jul. Reisejernet gikk gjennom sikkerhetskontrollen uten problemer, selv om man sikkert kan prøve seg på flykapring med et krumkakejern.

Nå syns du kanskje at det er for tidlig å tenke på jula. At du ikke vil ta sorgene på forskudd. Deg om det. Slikt kan straffe seg.

Jeg var innom Meny på Majorstuen i dag og sjekket hva et knøttlite glass multer koster. Vi snakker 225 kroner eller 900 kroner kiloen. Se billedbevis nederst i saken og bilde fra i fjor som viser at da var prisen under 300 kroner kiloen.

Jeg tror, som alltid, at ting kan bli mye, mye verre her i livet.

Jeg vet ikke hvordan det går med totalberedskapen din. Har du vanndunker, primus og ved i kjelleren? Har du multer?

Snart er det jul. Har du tenkt på det?





Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Jeg har blitt smittet av noe alvorlig: Alderdom

Det startet med at jeg likte papiraviser bedre enn å gå meg bort i nettets evig støyende og masete form. Så var det den bitre appelsinmarmeladen som plutselig smakte mye bedre enn før, og kaffen som liksom ikke kunne bli sterk nok, og smak, som jeg hele livet hadde tatt som en selvfølge visnet på tungen. Jeg begynte å slippe ekstra med piri-piri i bacalaoen , og dra til med kajennepepper i traktkantarellsuppen . De kaller det livets salt, og det trengs mer av det med alderen. Helt i starten av dagen, i grålyset, har alle ting sin faste plass, for jeg vil ikke ha overraskelser når jeg kler på meg, spiser frokost og kommer i gang. Overraskelser av det hyggelige slaget bør være sjeldne og komme når de er forventet. Jeg innrømmer at det høres rart ut. Jeg var hos en brillemaker i Pilestredet da jeg var 44 år. Hun sa jeg trengte lesebriller, men at det var helt normalt for alderen. Jeg likte å høre det, at jeg var normal. Jeg er 63 år nå. I fjor var jeg mye på sykehus. - For oss er d...
6 kommentarer
Les mer

Jeg syns ikke du skal ta fra noen deres siste håp

Jeg sykler gjennom årets første frost på vei til legen. Det er tidlig mandag morgen. Jeg er redd for flere ting: Punktering og dårlige nyheter hos ørelegen. Da jeg lappet slangen sist jeg hadde punktert var det i starten av våren 2025. Jeg sto ute i grålysningen på min egen gårdsplass, med et såpass sørgelig utrykk i ansiktet at naboen Antony straks kom løpende for å hjelpe. Antony er fra Australia. Jeg tror han kommer fra en raus og hjelpsom kultur. En annen gang reddet han meg da jeg prøvde å sette opp en altfor tung stige for å male huset. Stigen sto i fare for å velte bakover og sikkert knuse det meste på sin vei, men katastrofen ble avverget med naboens hjelp. - I tilfellet med punkteringen tok Antony med seg sykkelslangen hjem og lappet den på eget initiativ. Jeg takket mye for hjelpen. Problemet er at jeg ikke fant den spisse tingen som kanskje står i fordekket og siden det er første tur med piggdekk for vintersesongen 25/26 er det all grunn til å frykte det verste, slik j...
2 kommentarer
Les mer

Smaken av magi

Alle som har lest "Verdens største fersken" av Roald Dahl kjenner til magien. Smaken av fersken er et eventyr som kan gå mange veier. Her er en av dem. På lørdag var jeg på besøk i Hetlandsvågen ved Karmøy hos Ola og Gro. Jeg ble straks veldig misunnelig. Jeg oppdaget nemlig at Ola har fått et fersken-tre i gave. Han har funnet en lun plass, trolig et av de varmeste punkter på Vestlandet, og nå kan mannen, med langt framskreden stolthet, vise frem et tre som bugnet av frukt. Jeg må innrømme at fersken for meg er noe som kunne vært hentet fra bibelhistorien, i alle fall fra sydlige breddegrader og må regnes på linje med dadler, fiken, tro, håp og kjærlighet. Fersken er ikke noe jeg forventer å finne langt nord og vest i dette landet, på steder hvor de med den største selvfølge omtaler tåke, regn og kulde som en helt alminnelig sommer. Men der sto det altså, ferskentreet til Ola , og bugnet som et lite mirakel i Hetlandsvågen. Det var rett og slett imponerende. Søndag...
3 kommentarer
Les mer