Gå til hovedinnhold

Er det verdt penga?


Jeg går fra restauranten på Aker Bygge, hvor lekteren fylles av folk som skal drikke øl i minst fire timer før kampen starter.

Jeg tar T-banen til Majorstuen. Banen er fylt av folk i landslagsdrakter. Mange har røde paddehatter eller luer de har strikket selv i rødt med NORGE skrevet i store hvite bokstaver.

Jeg plukker opp sykkelen på jobben og sykler hjemover mellom stadig flere grupper, kanskje hundre tusen, som har tenkt å være i Oslo sentrum til etter at T-banen har sluttet å gå, og jeg lurer på om de alle sammen har satset på å kapre en uber eller et mirakel og vil ta tiden til hjelp og kommer for sent på jobb eller skole dagen etter.

Jeg sykler opp til kompis Ørjan hvor Frankrike er i ferd med å banke Senegal , og enda er det to timer til kampen begynner, og jeg merker at jeg er litt spent, på det som skal skje på denne stadionen i Boston, der 80 prosent er nordmenn og synger med til Jahn Teigens "Optimist" på stadionanlegget, og hver gang kamera sveiper over publikum ser jeg en kjendis. Gunnar Stavrum, Jonas Gahr Støre og slikt.

Jeg tenker litt på en kar jeg traff i går som fortalte at han har betalt 40.000 for se kampen mot Senegal, og at det alt tatt i betraktning ikke er snakk om så mye poenger, når man bare tenker etter på hva man ellers bruker penger på. Samme dag har Nettavisen et oppslag om at hvis du kjøper en elbil til 550.000 kroner og kjører 15.000 km i året, så vil bilen koste deg 100 kr pr mil, alt tatt i betraktning, men det er ikke noe å tenke på. Dessuten har de begynt å dele fotballkamper i fire istedenfor to for å få plass til mer reklame.

Ved midnatt rusler våre beste menn ut på matta for å møte Irak, som heller ikke har vært særlig mye i VM før, og som vi derfor trolig ikke behøver å forsvare oss nevneverdig mot, siden vi jo er så gode i angrep, og ganske riktig vinner det hele 4-1, ved å spasere rolig rundt og sende ballen litt sånn att og fram i det uendelige, i en gjespende kjedelig forestilling, som sikkert er verdt 40.000 kroner for noen, alt tatt i betraktning, og hvis du samtidig glatt betaler 100 kroner mila når du er ute og kjører, så er det sikkert ikke så farlig hvordan dette ender, bare vi får mål.

Kommentarer

  1. Anonym17. juni 2026 kl. 15:39

    Prima vare, Baard, hilsen Pål.

    SvarSlett
  2. Anonym17. juni 2026 kl. 15:52

    Lekkert beskrevet. Hva er vel 40 000 kroner mot et minne for livet? Att og fram er dessuten undervurdert, vil noen si. Hilsen K

    SvarSlett
  3. Anonym17. juni 2026 kl. 15:55

    Jeg bedriver mye att og fram, selv, når jeg tenker over det

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Jeg har blitt smittet av noe alvorlig: Alderdom

Det startet med at jeg likte papiraviser bedre enn å gå meg bort i nettets evig støyende og masete form. Så var det den bitre appelsinmarmeladen som plutselig smakte mye bedre enn før, og kaffen som liksom ikke kunne bli sterk nok, og smak, som jeg hele livet hadde tatt som en selvfølge visnet på tungen. Jeg begynte å slippe ekstra med piri-piri i bacalaoen , og dra til med kajennepepper i traktkantarellsuppen . De kaller det livets salt, og det trengs mer av det med alderen. Helt i starten av dagen, i grålyset, har alle ting sin faste plass, for jeg vil ikke ha overraskelser når jeg kler på meg, spiser frokost og kommer i gang. Overraskelser av det hyggelige slaget bør være sjeldne og komme når de er forventet. Jeg innrømmer at det høres rart ut. Jeg var hos en brillemaker i Pilestredet da jeg var 44 år. Hun sa jeg trengte lesebriller, men at det var helt normalt for alderen. Jeg likte å høre det, at jeg var normal. Jeg er 63 år nå. I fjor var jeg mye på sykehus. - For oss er d...
6 kommentarer
Les mer

Jeg syns ikke du skal ta fra noen deres siste håp

Jeg sykler gjennom årets første frost på vei til legen. Det er tidlig mandag morgen. Jeg er redd for flere ting: Punktering og dårlige nyheter hos ørelegen. Da jeg lappet slangen sist jeg hadde punktert var det i starten av våren 2025. Jeg sto ute i grålysningen på min egen gårdsplass, med et såpass sørgelig utrykk i ansiktet at naboen Antony straks kom løpende for å hjelpe. Antony er fra Australia. Jeg tror han kommer fra en raus og hjelpsom kultur. En annen gang reddet han meg da jeg prøvde å sette opp en altfor tung stige for å male huset. Stigen sto i fare for å velte bakover og sikkert knuse det meste på sin vei, men katastrofen ble avverget med naboens hjelp. - I tilfellet med punkteringen tok Antony med seg sykkelslangen hjem og lappet den på eget initiativ. Jeg takket mye for hjelpen. Problemet er at jeg ikke fant den spisse tingen som kanskje står i fordekket og siden det er første tur med piggdekk for vintersesongen 25/26 er det all grunn til å frykte det verste, slik j...
2 kommentarer
Les mer

Smaken av magi

Alle som har lest "Verdens største fersken" av Roald Dahl kjenner til magien. Smaken av fersken er et eventyr som kan gå mange veier. Her er en av dem. På lørdag var jeg på besøk i Hetlandsvågen ved Karmøy hos Ola og Gro. Jeg ble straks veldig misunnelig. Jeg oppdaget nemlig at Ola har fått et fersken-tre i gave. Han har funnet en lun plass, trolig et av de varmeste punkter på Vestlandet, og nå kan mannen, med langt framskreden stolthet, vise frem et tre som bugnet av frukt. Jeg må innrømme at fersken for meg er noe som kunne vært hentet fra bibelhistorien, i alle fall fra sydlige breddegrader og må regnes på linje med dadler, fiken, tro, håp og kjærlighet. Fersken er ikke noe jeg forventer å finne langt nord og vest i dette landet, på steder hvor de med den største selvfølge omtaler tåke, regn og kulde som en helt alminnelig sommer. Men der sto det altså, ferskentreet til Ola , og bugnet som et lite mirakel i Hetlandsvågen. Det var rett og slett imponerende. Søndag...
3 kommentarer
Les mer