Gå til hovedinnhold

Veien til Drammen

Det var en slik 1. september, som brått og ugjenkallelig varslet at sommeren var over, med plaskregn og en mandagssur vind, i grytidlig kø, på vei mot hverdagens mange plikter.

Kona og datter Frida mente at jeg burde reise kollektivt til Drammen. Bilkøen gjennom Asker kan ta livet av et hvert snev av optimisme.

Jeg hadde fått innkalling til time hos Unilab Drammen, Strømsø Torg 9. Jeg fikk flere brev om dette, samt to SMS-er. Ikke i noen av brevene eller SMS-ene stod det noe om hva som skulle undersøkes, eller hvorfor. Men myndighetene var nøye med å informere om at det ville vanke en bot på 1600 kroner om jeg avbestilte timen mindre enn 24 timer før oppmøte.

Bilkøen gjennom Asker er et såkalt skrekkens eksempel. Det er et slikt eksempel som du kan skremme barna dine med. Du kan si at hvis de ikke er snille så kommer køen i Asker og tar dem.

Jeg bestemte meg derfor for å reise kollektivt. Jeg har en ruter-app på mobilen og den varslet at buss 120 ville gå til Sandvika klokken 07. 43 og at toget til Drammen ville gå 08.04.

Jeg sto på bussholdeplassen på Høvik og angret at jeg ikke hadde tatt på meg gummistøvler. Klokken 07.52 ga jeg opp håpet om at bussen ville komme og at jeg ville rekke toget. Jeg løp hjem og satte meg i bilen. Turen til Drammen tok 25 minutter, for det er nesten ingen som har lyst til å kjøre vestover på denne tiden av døgnet. Alle vil til Oslo.

I Drammen, den vakre byen ved elven, var det omfattende arbeider med rehabilitering av bybrua ved Bragernes Torg. Det var nå 20 minutter til timen hos Unilab. Jeg parkerte på den dyreste parkeringsplassen jeg kunne finne. Så begynte jeg å løpe.

Det plaskregnet. Midt på broen satt en enslig innvandrer med et pappkrus som håpet på penger, uten skilt om vips. Han satt som en liten våt ball og krummet hodet mot vinden. Under broen var det åpning av nyoppusset jernbanestasjon. Jeg løp forbi en hel del pump og noe prakt. Slik kom jeg til Strømsø Torg.

Jeg hadde skrevet opp adressen på en lapp som nå var våt, krøllete og vanskelig å holde styr på.  Strømsø Torg er såpass stort at jeg virret rundt til jeg fant en bil som det sto Drammen Rent på. Damen inne i bilen rullet ned vinduet.

  - Vet du hvor Strømsø Torg 9 er?

  - Har du ikke mobil?

  - Jo.

  - Så bruk den da.

Jeg prøver å søke med mobilen, men den sier at jeg var kommet frem. Jeg står slik i midten av min forvirring. Jeg står noen minutter og blir enda våtere. Damen i bilen får nå et anfall av medlidenhet. Hun kommer ut av bilen, legger en hånd på skulderen min og peker:  «Det er den høye bygningen der borte, rett ved brua». Jeg takker og løper.

Slik kommer jeg til innsjekkingen hos Unilabs. Jeg taster inn personnummer (11 siffer) Maskinen hilser meg velkommen. Ikke et mennesker er å se. Jeg tror på dette tidspunkt at jeg skal ta MR, for det gjorde jeg sist (på Bærum sykehus som ligger praktisk til i livet mitt). Nå følger jeg skiltene til venterom for MR, men noe nederst i samvittigheten får meg til å sjekke SMS-en og det viser seg da at jeg skal ta CT, som er et annet venterom.

10 minutter etter at jeg skulle hatt time kommer en våt røntgendame. Hun går inn en dør og kommer like etter ut og roper opp navnet mitt. Sist jeg tok MR varte undersøkelsen nesten en time. Nå er det hele over på 7 minutter. Jeg spør damen om hva hun tar røntgenbilde av. Det viser seg å være brystkassen. Men inni der har jeg mange ting, så jeg må bare tippe hva de vil sjekke og hvorfor.

Etter de syv minuttene er jeg klar for reisen hjem. Klokken er blitt kvart over ni. Køen gjennom Asker er fortsatt et monster. Ved Lier lyser digitale tall. De varsler at det er 70 minutter til Sandvika. Jeg bestemmer meg for at dette er en øvelse i Zen. Det er sittende meditasjon, der man fokuserer på pusten og å være tilstede i øyeblikket for å oppnå innsikt og mental klarhet. Jeg holder på med dette helt frem til Høvik.

Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Jeg grudde meg for dette i noen uker

Når kjede på sykkelen begynner å glippe vet jeg at det ligger en regning på 4000 kroner og venter rundt neste sving. Det første jeg gjør er å fortrenge problemet. Det meste lar seg fortrenge ganske lenge. Jeg vet ikke hvilken erfaring du har med praktiske gjøremål. Vedlikehold. Slike ting.   Fortrengning funker fint. Ganske lenge. Like ved Høvik jernbanestasjon står et skilt. Det er reklame for et lokalt sykkelverksted som heter Ride On. Jeg har syklet forbi dette skiltet hver dag i et års tid. Nå fikk jeg en spontan lyst. Her må jeg bryte inn og advare mot spontanitet. Det er ofte dyrt å være spontan. Det er mye billigere å være den trauste typen, du vet han som gjør det samme om og om igjen, hvis det er velprøvde og fine løsninger. Denne typen liker ikke å eksperimentere. Det er viktig å tenke seg godt om. La ting modne. Gjerne et år eller to. Jeg bestilte time hos Ride On, på nettet, i midten av mars.   Jeg bestilte nytt kjede og kassett. Jeg var litt stressa den da...
4 kommentarer
Les mer

Det høres ut som han er i ferd med å dø

Å ligge i sengen ved siden av en kar med pustestopp (søvnapné) kan være ganske skremmende. Det høres ut som han er i ferd med å dø. Så ille er det jo ikke, men pustestopp skal du ta på alvor. Det kan forlenge livet ditt med mange år, hvis du tar grep. Våren 2024: Jeg er på Bærum sykehus og får utlevert et apparat som skal måle hjerte og pust, mens jeg sover. Det går greit å sove med utstyret en natt. Resultatene er nedslående. Jeg stopper å puste i snitt 12 ganger hver time. Det er en belastning på kroppen, søvnen blir elendig og jeg blir veldig trøtt på dagtid. Målingen viser at jeg er på gult nivå. Det gjør at jeg får en CPAP-maskin av staten, helt gratis.   Flere hundre tusen nordmenn har behov for en slik maskin, mange uten å vite det. CPAP holder luftveiene åpne. Maskinen blåser luft, lager et trykk, gjennom en maske. Dette hindrer at luftveiene blokkeres under søvn. Maskinen gjør også at du slutter å snorke. Maskinen senker risikoen for høyt blodtrykk, hjerte- og karsyk...
2 kommentarer
Les mer

Det er med andre ord håp

  Den kanadiske statsministeren Mark Carney leverte en tale på World Economic Forum i Davos som kan forandre verden. Fordi jeg har studert internasjonal politikk i statsvitenskap og er opptatt av retorikk leste jeg talen til Mark Carney tre ganger. Først på engelsk, så bokmål i Aftenposten og på nynorsk i Dag og Tid. Den siste gangen leste jeg talen baklengs, avsnitt for avsnitt, for å se om den fungerer like bra begge veier, og det gjør den. Stor ordkunst gjør det. Det første jeg vil si er at når det ser mørkt ut kan det komme noe helt overraskende. Denne gangen er det en litt grå og anonym skikkelse. Carney har jobbet for Bank of Canada og Bank of England før han ble politiker, og har steget i gradene til å bli statsminister med beskjeden karisma.   Man kan nå langt ved å snakke rolig, og uten dramatiske effekter. Carney er den milde teknokraten med et budskap om at dersom de mellomstore maktene finner sammen kan vi redde verden fra tyranniske regimer som USA, Russland...
1 kommentar
Les mer