Gå til hovedinnhold

Gud er opptatt av pensjon

Hvis du kaster en tennisball ut av vinduet på toget mellom Oslo og Bergen, så er sannsynligheten for å treffe en papirkurv på et vilkårlig sted, den samme som sjansen for å vinne i Lotto.

Etter dagens hendelser har jeg bestemt for å begynne å spille Lotto.

Før jeg går i gang med denne historien må jeg si at jeg opplever rare ting ganske ofte. Jeg kan jo ikke fortelle alt det jeg ser eller opplever for folk vil nekte og tro på alt sammen. Men det jeg nå skal fortelle er helt sant. Kors på halsen.

Det startet i går da jeg fikk vite at Gunnar Kagge skal slutte i Aftenposten og bli pensjonist. Jeg har kjent Gunnar i mange år. Han jobbet fire år i NHO for lenge siden og slik ble vi kjent. Dessuten har vi felles venner. Nå viser det seg at Gunnar får et hyggelig beløp i pensjon fra NHO selv om han ikke jobbet her mer enn noen få år.

Dette ga meg noe å tenke på. Jeg våknet grytidlig i dag tidlig og formulerte et brev til hun som er direktør for HR-ting i NHO. Jeg ba om å få en avklaring av mitt pensjonsforhold for den tiden jeg jobbet i Næringslivets Ukeavis (1994-2000), fordi jeg jeg ikke kan huske å ha fått noen fripolise. Jeg sendte av gårde brevet og tenkte at dette var godt å få gjort. Jeg er jo redd for at jeg skal gå glipp av penger nå som alderdommen er like rundt hjørnet.

Nå må jeg fortelle at jeg har over 35.000 bilder på mobilen min. Alle sammen er lagret i skyen. På slutten av dagen fikk jeg et innfall. Jeg ville teste om det lar seg gjøre å laste ned tusen bilder i slengen fra ICloud for å lagre de på en bærbar harddisk. Jeg går nå inn på noen vilkårlige måneder, markerer nær tusen bilder og laster de ned. Det går fint. Jeg kan ikke se bildene annet enn som fil-nummer. For å sjekke at nedlastingen gikk greit klikker jeg på et vilkårlig bilde.

Det er et bilde jeg tok i starten av 2000-tallet. Det er bilde av en print som viser hva jeg får i pensjon fra tiden i Næringslivets Ukeavis. Jeg fikk helt ståpels. Jeg mistet munn og mele. For snart 25 år siden satt jeg altså og ville ta vare på denne informasjonen. Det har jeg helt glemt at jeg gjorde. Men, nå, sim sala bim, dukket det opp, som et mirakel.

Jeg tror Gud er opptatt av pensjon.

14. mai 2025.

Kommentarer

  1. Baard Fiksdal14. mai 2025 kl. 18:50

    Har du opplevd noe lignende?

    SvarSlett
  2. Anonym14. mai 2025 kl. 18:56

    Det var vel i den perioden NHO-pensjonene var gullkantede, også! Så du er å regne som pensjonsfrelst!

    SvarSlett
  3. Baard Fiksdal15. mai 2025 kl. 09:18

    Tallknuser Knut Erik Rekdal har beregnet at sannsynligheten for å treffe et av 35.000 bilder er 0,0000285714 prosent.

    SvarSlett
  4. Anonym16. mai 2025 kl. 09:34

    Ok Baard, her kommer en du ikke tror på. For et par år siden var jeg ute og padlet kajakk, da jeg plutselig merker et dytt i båten slik at jeg nesten velter. Opp kommer en kar i dykkerutstyr som kræsjer i båten min. Regn ut sannsynligheten for den.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Jeg har blitt smittet av noe alvorlig: Alderdom

Det startet med at jeg likte papiraviser bedre enn å gå meg bort i nettets evig støyende og masete form. Så var det den bitre appelsinmarmeladen som plutselig smakte mye bedre enn før, og kaffen som liksom ikke kunne bli sterk nok, og smak, som jeg hele livet hadde tatt som en selvfølge visnet på tungen. Jeg begynte å slippe ekstra med piri-piri i bacalaoen , og dra til med kajennepepper i traktkantarellsuppen . De kaller det livets salt, og det trengs mer av det med alderen. Helt i starten av dagen, i grålyset, har alle ting sin faste plass, for jeg vil ikke ha overraskelser når jeg kler på meg, spiser frokost og kommer i gang. Overraskelser av det hyggelige slaget bør være sjeldne og komme når de er forventet. Jeg innrømmer at det høres rart ut. Jeg var hos en brillemaker i Pilestredet da jeg var 44 år. Hun sa jeg trengte lesebriller, men at det var helt normalt for alderen. Jeg likte å høre det, at jeg var normal. Jeg er 63 år nå. I fjor var jeg mye på sykehus. - For oss er d...
5 kommentarer
Les mer

Jeg syns ikke du skal ta fra noen deres siste håp

Jeg sykler gjennom årets første frost på vei til legen. Det er tidlig mandag morgen. Jeg er redd for flere ting: Punktering og dårlige nyheter hos ørelegen. Da jeg lappet slangen sist jeg hadde punktert var det i starten av våren 2025. Jeg sto ute i grålysningen på min egen gårdsplass, med et såpass sørgelig utrykk i ansiktet at naboen Antony straks kom løpende for å hjelpe. Antony er fra Australia. Jeg tror han kommer fra en raus og hjelpsom kultur. En annen gang reddet han meg da jeg prøvde å sette opp en altfor tung stige for å male huset. Stigen sto i fare for å velte bakover og sikkert knuse det meste på sin vei, men katastrofen ble avverget med naboens hjelp. - I tilfellet med punkteringen tok Antony med seg sykkelslangen hjem og lappet den på eget initiativ. Jeg takket mye for hjelpen. Problemet er at jeg ikke fant den spisse tingen som kanskje står i fordekket og siden det er første tur med piggdekk for vintersesongen 25/26 er det all grunn til å frykte det verste, slik j...
2 kommentarer
Les mer

Smaken av magi

Alle som har lest "Verdens største fersken" av Roald Dahl kjenner til magien. Smaken av fersken er et eventyr som kan gå mange veier. Her er en av dem. På lørdag var jeg på besøk i Hetlandsvågen ved Karmøy hos Ola og Gro. Jeg ble straks veldig misunnelig. Jeg oppdaget nemlig at Ola har fått et fersken-tre i gave. Han har funnet en lun plass, trolig et av de varmeste punkter på Vestlandet, og nå kan mannen, med langt framskreden stolthet, vise frem et tre som bugnet av frukt. Jeg må innrømme at fersken for meg er noe som kunne vært hentet fra bibelhistorien, i alle fall fra sydlige breddegrader og må regnes på linje med dadler, fiken, tro, håp og kjærlighet. Fersken er ikke noe jeg forventer å finne langt nord og vest i dette landet, på steder hvor de med den største selvfølge omtaler tåke, regn og kulde som en helt alminnelig sommer. Men der sto det altså, ferskentreet til Ola , og bugnet som et lite mirakel i Hetlandsvågen. Det var rett og slett imponerende. Søndag...
3 kommentarer
Les mer