Gå til hovedinnhold

I dette voldsomt maskuline er det åpenbart plass til profesjonell omsorg

 
Sykepleieren tar imot meg hos Aleris på Frogner. Han er godt voksen, nær to meter høy, har vektløfter-overkropp, tyrenakke og tatoveringer på halsen.

I dette voldsomt maskuline er det åpenbart plass til profesjonell omsorg, en hånd som kan ta seg nennsomt av det aller mest varsomme. Jeg er kommet for noe meget følsomt. Det setter da en ekstra spiss på opplevelsen å møte noe som kunne vært brutal utkaster på Baronen og Baronessen på 80-tallet.

Vi skal i gang.

Sykepleier og lege stikker et kamera inn i penis slik at det blir TV-overføring på en guidet rundtur. Vi besøker prostata og urinblæra og drar mot en konklusjon om at jeg kanskje må opereres for tredje gang.

Tre dager senere er det lørdag og jeg kommer til å tenke på det kanskje vokser digre blåbær på toppen av Ramsåsen i Bærum. Etter frokost drar jeg dit. Ramsåsen ligger med utsikt over det vakre Tanum-platået og fra toppen kan du se det meste av Oslo i øst.

Stien opp er stupbratt. Jeg klatrer og speider etter bær i bratta. Det er ingen ting å se. Ei heller på toppen. Noen har plukket her før meg. Vi sankere er indianere på hemmelige steder. For å finne noe må du være kreativ. Jeg snuser rundt.

Jeg stikker hue ut over en liten skrent. Rett under meg bugner det av blåbær. På et lite område, som kanskje er 10 kvadratmeter, plukker jeg fire liter bær. Jeg er veldig fornøyd.

Etterpå må jeg tisse. Jeg oppdager nå at jeg har fått urinveisinfeksjon. Turen ned fra fjelltoppen får gå i små skitt. Jeg er deppa. Og veldig sliten. Infeksjoner er ofte sånn. Veldig slitsomme.

Mandag morgen er jeg host fastlegen på Slependen for å få antibiotika. Jeg har feber og føler meg elendig.

Torsdag ringer fastlegen og sier at jeg har fått feil antibiotika. Hun har funnet hvilken bakterie det er som plager meg og hvilken medisin som hjelper. Jeg går rett til apoteket, trekke kølapp og havner hos en myndig dame, med store overarmer, trolig fra Øst-Europa.

-        Legen har gjort en feil. Hun har gitt deg barnedosering. Jeg ringer legen, sier apotekeren. Hun har sterk autoritet.

-         Fint, sier jeg

-        -Legesenteret ditt har lunsj nå. Kom tilbake om en time, så skal jeg ringe på ny.

Det går en time.

-          -Å, er deg. Jeg har så mye å gjøre, har ikke rukket å ringe, vent der borte, sier hun og peker på en stol ved inngangen til apoteket.

Jeg går mot stolen. Nå oppdager jeg at det ligger en Jernia-butikk, rett ved apoteket. Jeg går inn der for å se etter bivoksark jeg kan pakke inn mat med (alternativ til plast). Mens jeg er inne Jernia-butikken og leter etter bivoksark, kommer apotekeren løpende med medisin-esken i hånden.

-Pillene skal tas sammen med mat. Husk å drikk mye vann når du har urinveisinfeksjon, roper hun.

Det var sikkert en meget nyttig informasjon også for alle de andre i butikken.

 

 

 

 

 

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Jeg har blitt smittet av noe alvorlig: Alderdom

Det startet med at jeg likte papiraviser bedre enn å gå meg bort i nettets evig støyende og masete form. Så var det den bitre appelsinmarmeladen som plutselig smakte mye bedre enn før, og kaffen som liksom ikke kunne bli sterk nok, og smak, som jeg hele livet hadde tatt som en selvfølge visnet på tungen. Jeg begynte å slippe ekstra med piri-piri i bacalaoen , og dra til med kajennepepper i traktkantarellsuppen . De kaller det livets salt, og det trengs mer av det med alderen. Helt i starten av dagen, i grålyset, har alle ting sin faste plass, for jeg vil ikke ha overraskelser når jeg kler på meg, spiser frokost og kommer i gang. Overraskelser av det hyggelige slaget bør være sjeldne og komme når de er forventet. Jeg innrømmer at det høres rart ut. Jeg var hos en brillemaker i Pilestredet da jeg var 44 år. Hun sa jeg trengte lesebriller, men at det var helt normalt for alderen. Jeg likte å høre det, at jeg var normal. Jeg er 63 år nå. I fjor var jeg mye på sykehus. - For oss er d...
6 kommentarer
Les mer

Jeg syns ikke du skal ta fra noen deres siste håp

Jeg sykler gjennom årets første frost på vei til legen. Det er tidlig mandag morgen. Jeg er redd for flere ting: Punktering og dårlige nyheter hos ørelegen. Da jeg lappet slangen sist jeg hadde punktert var det i starten av våren 2025. Jeg sto ute i grålysningen på min egen gårdsplass, med et såpass sørgelig utrykk i ansiktet at naboen Antony straks kom løpende for å hjelpe. Antony er fra Australia. Jeg tror han kommer fra en raus og hjelpsom kultur. En annen gang reddet han meg da jeg prøvde å sette opp en altfor tung stige for å male huset. Stigen sto i fare for å velte bakover og sikkert knuse det meste på sin vei, men katastrofen ble avverget med naboens hjelp. - I tilfellet med punkteringen tok Antony med seg sykkelslangen hjem og lappet den på eget initiativ. Jeg takket mye for hjelpen. Problemet er at jeg ikke fant den spisse tingen som kanskje står i fordekket og siden det er første tur med piggdekk for vintersesongen 25/26 er det all grunn til å frykte det verste, slik j...
2 kommentarer
Les mer

Jeg grudde meg for dette i noen uker

Når kjede på sykkelen begynner å glippe vet jeg at det ligger en regning på 4000 kroner og venter rundt neste sving. Det første jeg gjør er å fortrenge problemet. Det meste lar seg fortrenge ganske lenge. Jeg vet ikke hvilken erfaring du har med praktiske gjøremål. Vedlikehold. Slike ting.   Fortrengning funker fint. Ganske lenge. Like ved Høvik jernbanestasjon står et skilt. Det er reklame for et lokalt sykkelverksted som heter Ride On. Jeg har syklet forbi dette skiltet hver dag i et års tid. Nå fikk jeg en spontan lyst. Her må jeg bryte inn og advare mot spontanitet. Det er ofte dyrt å være spontan. Det er mye billigere å være den trauste typen, du vet han som gjør det samme om og om igjen, hvis det er velprøvde og fine løsninger. Denne typen liker ikke å eksperimentere. Det er viktig å tenke seg godt om. La ting modne. Gjerne et år eller to. Jeg bestilte time hos Ride On, på nettet, i midten av mars.   Jeg bestilte nytt kjede og kassett. Jeg var litt stressa den da...
4 kommentarer
Les mer