Gå til hovedinnhold

Vår bitterhet over tapet mot England er laget av gull


Det som nå gjelder, er å se fremover!

Neste uke får England en statsminister som er Everton-fan. Det kunne vært verre.

Keir Starmer har valgt å gå av som leder for Labour. I det britiske systemet er lederen for partiet, som har flertall i Underhuset, normalt også statsminister. Når Labour skifter partileder, skiftes derfor også statsministeren – uten at det holdes et nytt parlamentsvalg.

Neste mann til å lede landet heter Andy Burnham og er fra Merseyside nord i Liverpool. Andy Burnham vokste opp i en familie som fulgte Everton og har hatt sesongkort på Goodison Park i mange år. Som 14-åring stormet han banen etter Evertons seier i FA-cupsemifinalen i 1984.

21. august starter Premier League. Søndag 23. august kl. 17.30 spiller Liverpool sesongens første kamp. Det skjer på St. James' Park mot Newcastle. Laget har fått ny trener. En spanjol fra Baskerland. Han heter Andoni Iraola. Den forrige treneren, Arne Slott, høres ut som en Enarmet Banditt (spilleautomat). Arne kunne vært norsk, men er en fiasko fra Nederland, viste det seg i fjor.

Derfor får vi altså Andoni Iraola, et navn jeg syns var vanskelig å huske, helt til jeg kom på at jeg kan kalle ham for IRA-Ola. Det funker fint, slik min hjerne er skrudd sammen. IRA-Ola har gitt meg håp, forventning og spenning når jeg skal sykle til Bekkestua for å drikke øl og se kamp til høsten.

Jeg nevner dette fordi det er viktig å se fremover. Jeg er enig i at det har vært noen historisk eventyrlige uker i Amerika, som har bragt frem et fellesskap, som ikke bare er rørende, men som også får 150.000 til å møte opp på Slottsplassen og millioner på TV for å se slike ting som Julian Ryerson møte Kong Harald i flip-flops (sandaler) og at kongen var på grinern da han hilste på Ståle Solbakken i går kveld.

Vi skal se fremover. Vi skal legge bak oss kamerakabelen som hang der oppe i luften og stoppet Nylands ball slik at den falt ned på feil sted og det ble til engelsk mål. Vi skal legge bak oss overfallene og kvelertak på Haaland, som ble oversett av dommeren, mens hans dytt av en engelskmann med spontan fallesyke, ga annullering av et norsk mål, som åpenbart kunne bragt oss til semifinale.

Det som er viktig er at vi var jevnbyrdige og vel så det med stormakten England, et land vi har beundret, grått og sørget med i generasjoner som vokste opp med tippekampen og lidenskap for engelsk fotball.

Vår bitterhet over tapet mot England er laget av gull fordi vi ikke kan skylde på egen udugelighet, men tilfeldigheter og svake avgjørelser i VAR-rommet. Denne bitterheten vil bli et nasjonalt ikon frem mot EM om to år.

Det kunne lett ha vippet vår vei natt til søndag. Vi tapte, men har vunnet noe som kommer til å vare i årevis. Stolthet, fellesskap og glede, på et nivå vårt land aldri før har opplevd.

 

 

 

 

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Jeg har blitt smittet av noe alvorlig: Alderdom

Det startet med at jeg likte papiraviser bedre enn å gå meg bort i nettets evig støyende og masete form. Så var det den bitre appelsinmarmeladen som plutselig smakte mye bedre enn før, og kaffen som liksom ikke kunne bli sterk nok, og smak, som jeg hele livet hadde tatt som en selvfølge visnet på tungen. Jeg begynte å slippe ekstra med piri-piri i bacalaoen , og dra til med kajennepepper i traktkantarellsuppen . De kaller det livets salt, og det trengs mer av det med alderen. Helt i starten av dagen, i grålyset, har alle ting sin faste plass, for jeg vil ikke ha overraskelser når jeg kler på meg, spiser frokost og kommer i gang. Overraskelser av det hyggelige slaget bør være sjeldne og komme når de er forventet. Jeg innrømmer at det høres rart ut. Jeg var hos en brillemaker i Pilestredet da jeg var 44 år. Hun sa jeg trengte lesebriller, men at det var helt normalt for alderen. Jeg likte å høre det, at jeg var normal. Jeg er 63 år nå. I fjor var jeg mye på sykehus. - For oss er d...
6 kommentarer
Les mer

Jeg syns ikke du skal ta fra noen deres siste håp

Jeg sykler gjennom årets første frost på vei til legen. Det er tidlig mandag morgen. Jeg er redd for flere ting: Punktering og dårlige nyheter hos ørelegen. Da jeg lappet slangen sist jeg hadde punktert var det i starten av våren 2025. Jeg sto ute i grålysningen på min egen gårdsplass, med et såpass sørgelig utrykk i ansiktet at naboen Antony straks kom løpende for å hjelpe. Antony er fra Australia. Jeg tror han kommer fra en raus og hjelpsom kultur. En annen gang reddet han meg da jeg prøvde å sette opp en altfor tung stige for å male huset. Stigen sto i fare for å velte bakover og sikkert knuse det meste på sin vei, men katastrofen ble avverget med naboens hjelp. - I tilfellet med punkteringen tok Antony med seg sykkelslangen hjem og lappet den på eget initiativ. Jeg takket mye for hjelpen. Problemet er at jeg ikke fant den spisse tingen som kanskje står i fordekket og siden det er første tur med piggdekk for vintersesongen 25/26 er det all grunn til å frykte det verste, slik j...
2 kommentarer
Les mer

Jeg grudde meg for dette i noen uker

Når kjede på sykkelen begynner å glippe vet jeg at det ligger en regning på 4000 kroner og venter rundt neste sving. Det første jeg gjør er å fortrenge problemet. Det meste lar seg fortrenge ganske lenge. Jeg vet ikke hvilken erfaring du har med praktiske gjøremål. Vedlikehold. Slike ting.   Fortrengning funker fint. Ganske lenge. Like ved Høvik jernbanestasjon står et skilt. Det er reklame for et lokalt sykkelverksted som heter Ride On. Jeg har syklet forbi dette skiltet hver dag i et års tid. Nå fikk jeg en spontan lyst. Her må jeg bryte inn og advare mot spontanitet. Det er ofte dyrt å være spontan. Det er mye billigere å være den trauste typen, du vet han som gjør det samme om og om igjen, hvis det er velprøvde og fine løsninger. Denne typen liker ikke å eksperimentere. Det er viktig å tenke seg godt om. La ting modne. Gjerne et år eller to. Jeg bestilte time hos Ride On, på nettet, i midten av mars.   Jeg bestilte nytt kjede og kassett. Jeg var litt stressa den da...
4 kommentarer
Les mer