Gå til hovedinnhold

Det høres ut som han er i ferd med å dø


Å ligge i sengen ved siden av en kar med pustestopp (søvnapné) kan være ganske skremmende. Det høres ut som han er i ferd med å dø. Så ille er det jo ikke, men pustestopp skal du ta på alvor. Det kan forlenge livet ditt med mange år, hvis du tar grep.

Våren 2024: Jeg er på Bærum sykehus og får utlevert et apparat som skal måle hjerte og pust, mens jeg sover. Det går greit å sove med utstyret en natt. Resultatene er nedslående. Jeg stopper å puste i snitt 12 ganger hver time. Det er en belastning på kroppen, søvnen blir elendig og jeg blir veldig trøtt på dagtid.

Målingen viser at jeg er på gult nivå. Det gjør at jeg får en CPAP-maskin av staten, helt gratis.  

Flere hundre tusen nordmenn har behov for en slik maskin, mange uten å vite det.

CPAP holder luftveiene åpne. Maskinen blåser luft, lager et trykk, gjennom en maske. Dette hindrer at luftveiene blokkeres under søvn. Maskinen gjør også at du slutter å snorke. Maskinen senker risikoen for høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdommer som kan følge av ubehandlet søvnapné.

Mitt første forsøk med CPAP er en dundrende fiasko. Jeg reagerer allergisk på masken og dessuten sitter den for stramt på, fordi jeg er nevrotisk redd for luftlekkasjer og vislende lyder. Jeg bytter til en nesemaske som ikke gir meg sår i fjeset, men fortsatt sliter jeg med å sovne. Masken gir meg en klaustrofobisk følelse. Jeg har den for stramt på (men det skjønner jeg ikke ennå).

Jeg dropper å bruke CPAP-maskinen et helt år. Jeg bruker isteden en om mouthpiece. Det er en biteskinne som fjerner snorking. Problemet er at biteskinnen ikke fjerner pustestopp. Se petiten "Prøv dette om du lider i snorke-helvete".

Jeg begynner å grue meg til lange bilturer. Å kjøre opp til Rognes og lakseleven Gaula tar 6,5 timer. Hver gang må jeg stoppe halvveis fordi jeg er stuptrøtt. Jeg kan ikke fortsette på denne måten. Det er farlig.

Juni 2025: Jeg har bestemt meg for å gi opp CPAP-maskinen, men for skam skyld bruker jeg den to netter, før jeg skal inn på kontroll på Bærum sykehus. Alle pustestopp blir lagret på et minnekort. Registeringen viser at jeg går fra 12 pustestopp i timen til 0 når jeg bruker maskinen.

Jeg blir helt paff.

-       "Det er sannsynlig at maskinen vil forlenge livet ditt med mange år", sier legen.

Det er umulig å ikke bli kraftig motivert av denne opplysningen. Jeg oppdager nå, som i mange andre sammenhenger i livet, at en bitte liten detalj kan ha enorm betydning. Du kan gå glipp av drømmedama, fordi hun sa noe teit de første sekunden dere var sammen. Du kan finne på si nei til fantastisk mat, fordi du ikke vet bedre. Fordommer er drepen. Og du kan ha en fiks ide om hvordan du helst må ligge for å sovne.

Jeg eksperimenterer med liggestillinger. Jeg oppdager at hvis jeg legger hodet midt på puta, og lar meg synke ned i den, vil puta stabilisere masken. Jeg får en lydløs, behagelig opplevelse. Ingen vislelyd. Ingen følelse av å ikke kunne puste ut. Jeg sovner normalt med maska på.

Nå kan jeg plutselig sove opp til 10 timer i strekk, uten problemer av noe slag. Jeg har holdt på slik i et halvt år. Det er helt utrolig.

Les mer om CPAP her

Her er for øvrig den viktigste teksten jeg skrev i fjor.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Jeg har blitt smittet av noe alvorlig: Alderdom

Det startet med at jeg likte papiraviser bedre enn å gå meg bort i nettets evig støyende og masete form. Så var det den bitre appelsinmarmeladen som plutselig smakte mye bedre enn før, og kaffen som liksom ikke kunne bli sterk nok, og smak, som jeg hele livet hadde tatt som en selvfølge visnet på tungen. Jeg begynte å slippe ekstra med piri-piri i bacalaoen , og dra til med kajennepepper i traktkantarellsuppen . De kaller det livets salt, og det trengs mer av det med alderen. Helt i starten av dagen, i grålyset, har alle ting sin faste plass, for jeg vil ikke ha overraskelser når jeg kler på meg, spiser frokost og kommer i gang. Overraskelser av det hyggelige slaget bør være sjeldne og komme når de er forventet. Jeg innrømmer at det høres rart ut. Jeg var hos en brillemaker i Pilestredet da jeg var 44 år. Hun sa jeg trengte lesebriller, men at det var helt normalt for alderen. Jeg likte å høre det, at jeg var normal. Jeg er 63 år nå. I fjor var jeg mye på sykehus. - For oss er d...
5 kommentarer
Les mer

Jeg syns ikke du skal ta fra noen deres siste håp

Jeg sykler gjennom årets første frost på vei til legen. Det er tidlig mandag morgen. Jeg er redd for flere ting: Punktering og dårlige nyheter hos ørelegen. Da jeg lappet slangen sist jeg hadde punktert var det i starten av våren 2025. Jeg sto ute i grålysningen på min egen gårdsplass, med et såpass sørgelig utrykk i ansiktet at naboen Antony straks kom løpende for å hjelpe. Antony er fra Australia. Jeg tror han kommer fra en raus og hjelpsom kultur. En annen gang reddet han meg da jeg prøvde å sette opp en altfor tung stige for å male huset. Stigen sto i fare for å velte bakover og sikkert knuse det meste på sin vei, men katastrofen ble avverget med naboens hjelp. - I tilfellet med punkteringen tok Antony med seg sykkelslangen hjem og lappet den på eget initiativ. Jeg takket mye for hjelpen. Problemet er at jeg ikke fant den spisse tingen som kanskje står i fordekket og siden det er første tur med piggdekk for vintersesongen 25/26 er det all grunn til å frykte det verste, slik j...
2 kommentarer
Les mer

Smaken av magi

Alle som har lest "Verdens største fersken" av Roald Dahl kjenner til magien. Smaken av fersken er et eventyr som kan gå mange veier. Her er en av dem. På lørdag var jeg på besøk i Hetlandsvågen ved Karmøy hos Ola og Gro. Jeg ble straks veldig misunnelig. Jeg oppdaget nemlig at Ola har fått et fersken-tre i gave. Han har funnet en lun plass, trolig et av de varmeste punkter på Vestlandet, og nå kan mannen, med langt framskreden stolthet, vise frem et tre som bugnet av frukt. Jeg må innrømme at fersken for meg er noe som kunne vært hentet fra bibelhistorien, i alle fall fra sydlige breddegrader og må regnes på linje med dadler, fiken, tro, håp og kjærlighet. Fersken er ikke noe jeg forventer å finne langt nord og vest i dette landet, på steder hvor de med den største selvfølge omtaler tåke, regn og kulde som en helt alminnelig sommer. Men der sto det altså, ferskentreet til Ola , og bugnet som et lite mirakel i Hetlandsvågen. Det var rett og slett imponerende. Søndag...
3 kommentarer
Les mer