Jeg spiser lunsj med en advokat i NHO som har vært der like
lenge som meg, over 30 år, men nå er det plutselig blitt 25 år siden vi sist
spiste lunsj sammen, og da er det lett og tro at vi har glidd fra hverandre, noe som
lett kan skje selv om man ikke ønsker det. Nå viser det seg jo en del
forandringer. Før ville vi sikkert ha spist høye smørbrød. Nå er det pizza. Men
for øvrig syns jeg mye er som før. Jeg nevner Power-butikken ved Colosseum kino.
- Den er nedlagt, sier advokaten. Jeg blir paff. Butikken var
jo der for et øyeblikk siden. Den lå der hvor Philipsbygget lå.
- Ja, det var litt av et syn. Støvskyen la seg over hele
Majorstuen. Det var vel i 2000, det.
Advokaten forteller nå at han ble spurt om forsikring sist
han kjøpte en dippedutt.
- Det vil jeg ikke ha.
- Ja, men, forsikringen koster bare 16 kroner.
- OK, sa mannen, men så fikk han tenkt seg om. At 16 kroner
måneden, er mange penger, for det gjelder resten av livet, gjerne lenge etter
at dippedutten for lengst er borte. Jeg har prøvd å si opp forsikringen uten og
lykkes.
- Du må sette av en dag eller to til dette og ikke gi deg,
sier jeg. Du må ha blikket stivt festet på evigheten.
- Det skal jeg gjøre.
- Lykke til!
Jeg vil legge til at det var de som hadde gullknapper
og så ut som sjøadmiraler. I tøyet. Vi røkte i kantinen. Vi hadde dessuten egen
frisør med reklameplakater som ligner på Harry Klein. Vi snakket om de evige
spørsmål. Formuesskatten og slikt.
5. mai 2025
Kommentarer
Legg inn en kommentar