En tur å bli lykkelig av

Jeg syklet gjennom Kjaglidalen i dag, og fordi det i lang tid har vært uvanlig tørt og varmt, lukter landskapet slik det gjerne gjør i dovne sommerferier, som frodig legger seg langs den smale, svingete veien mellom strutsevinger, ramsløk, hvitveis og liljekonvall. Jeg stoppet ved brua over Isielva, like ved småbruket der de i hundrevis av år må ha slåss mot tyngdekraften i all sin tid, forsøkt å berge seg i bratte lier, forsøkt å samle seg til fotfeste og få et liv ut av en liten åkerlapp. Kjaglidalen har fått navnet sitt fra ordet kjage som betyr strev eller anstrengende arbeid. Jeg sykler et stykke nordover i en gjengrodd tunell av trær og stien som strekker seg så langt søndagen rekker, før jeg snur og reiser tilbake samme vei som jeg kom. Det er en tur å bli lykkelig av.