Gå til hovedinnhold

Tradwife-livet er på hell

Det er noen år siden tradwife-bevegelsen fikk mye oppmerksomhet. Har de sluttet med det nå? Å være tradwife?

Tradwife er kvinner som drømmer om å bytte karrierejag med å bake kaker og stryke mannens skjorter. De hjemmeværende husmødrene er kommet tilbake fra 1950-tallet. De har en romantisk drøm om å lage kontinuerlig idyll i familien.

De får drahjelp av en sverm av influensere som gir fingeren til feminister og sier at det viktigste er å kose seg. De vil forlate tidsklemmen for godt og aldri se seg tilbake. #Tradwife har mange millioner visninger på TikTok. Dette kan ikke bli feil, eller?

Jeg går en tur i hukommelsen og minnes mødrene da vi var små. Disse mødrene drev ikke med omsorg på heltid. Tvert imot. De heiv ungene ut av huset, tok seg en røyk og en kaffeprat med venninner. Vi ungene fikk være ute til det begynte å mørkne. Det var helt topp. Vi fikk frihet og trening i å klare oss selv. Vi fikk trimmet fantasien. Vi måtte finne på ting selv.  

Husmorlivet var ofte hardt arbeid. Jeg tror det var mye mindre kos enn man skulle tro. Vi husker jo bare det pene været i gamle dager og glemmer regn og styggevær. Dagens tradewife er dessuten noe annet enn husmødrene før i tida. Det har med velstand å gjøre. Trolig er det bare de rikeste blant oss som har råd til å være tradwife.

Da en norsk kvinne vant en milliard, tre hundre og femti millioner kroner i Lotto for en tid siden, var det mange i Norge som ble fascinert. Hva ville du ha gjort med så mange penger? Sluttet å jobbe? Realisert dyre drømmer? Bli en tradwife? 

Å slutte å jobbe frivillig er nok for spesielt interesserte. Jobb betyr identitet, arbeidsfellesskap, økonomisk frihet og mye annet som vi trenger for å leve.

Jeg spør ChatGPT om risikoen ved å være en tradwife og får en lang liste med advarsler. Har du tenkt på hva det vil si å leve uten egen inntekt, uten pensjonspoeng, få hull i CV-en, stå, uten jobb-nettverk, faglige utvikling og få redusert status? Vil du helt frivillig bli økonomisk sårbar og stå ribbet tilbake etter et samlivsbrudd? Det skriver ChatGPT og tipper at tradwife-trenden er på hell.

"Ikke noe menneske dør av arbeid, men ved å gå ledige og uvirksomme mister folk både liv og helse. For mennesket er født til arbeid likesom fuglen til flukt". Martin Luther.

13. februar 2025



Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Jeg har blitt smittet av noe alvorlig: Alderdom

Det startet med at jeg likte papiraviser bedre enn å gå meg bort i nettets evig støyende og masete form. Så var det den bitre appelsinmarmeladen som plutselig smakte mye bedre enn før, og kaffen som liksom ikke kunne bli sterk nok, og smak, som jeg hele livet hadde tatt som en selvfølge visnet på tungen. Jeg begynte å slippe ekstra med piri-piri i bacalaoen , og dra til med kajennepepper i traktkantarellsuppen . De kaller det livets salt, og det trengs mer av det med alderen. Helt i starten av dagen, i grålyset, har alle ting sin faste plass, for jeg vil ikke ha overraskelser når jeg kler på meg, spiser frokost og kommer i gang. Overraskelser av det hyggelige slaget bør være sjeldne og komme når de er forventet. Jeg innrømmer at det høres rart ut. Jeg var hos en brillemaker i Pilestredet da jeg var 44 år. Hun sa jeg trengte lesebriller, men at det var helt normalt for alderen. Jeg likte å høre det, at jeg var normal. Jeg er 63 år nå. I fjor var jeg mye på sykehus. - For oss er d...
5 kommentarer
Les mer

Jeg syns ikke du skal ta fra noen deres siste håp

Jeg sykler gjennom årets første frost på vei til legen. Det er tidlig mandag morgen. Jeg er redd for flere ting: Punktering og dårlige nyheter hos ørelegen. Da jeg lappet slangen sist jeg hadde punktert var det i starten av våren 2025. Jeg sto ute i grålysningen på min egen gårdsplass, med et såpass sørgelig utrykk i ansiktet at naboen Antony straks kom løpende for å hjelpe. Antony er fra Australia. Jeg tror han kommer fra en raus og hjelpsom kultur. En annen gang reddet han meg da jeg prøvde å sette opp en altfor tung stige for å male huset. Stigen sto i fare for å velte bakover og sikkert knuse det meste på sin vei, men katastrofen ble avverget med naboens hjelp. - I tilfellet med punkteringen tok Antony med seg sykkelslangen hjem og lappet den på eget initiativ. Jeg takket mye for hjelpen. Problemet er at jeg ikke fant den spisse tingen som kanskje står i fordekket og siden det er første tur med piggdekk for vintersesongen 25/26 er det all grunn til å frykte det verste, slik j...
2 kommentarer
Les mer

Smaken av magi

Alle som har lest "Verdens største fersken" av Roald Dahl kjenner til magien. Smaken av fersken er et eventyr som kan gå mange veier. Her er en av dem. På lørdag var jeg på besøk i Hetlandsvågen ved Karmøy hos Ola og Gro. Jeg ble straks veldig misunnelig. Jeg oppdaget nemlig at Ola har fått et fersken-tre i gave. Han har funnet en lun plass, trolig et av de varmeste punkter på Vestlandet, og nå kan mannen, med langt framskreden stolthet, vise frem et tre som bugnet av frukt. Jeg må innrømme at fersken for meg er noe som kunne vært hentet fra bibelhistorien, i alle fall fra sydlige breddegrader og må regnes på linje med dadler, fiken, tro, håp og kjærlighet. Fersken er ikke noe jeg forventer å finne langt nord og vest i dette landet, på steder hvor de med den største selvfølge omtaler tåke, regn og kulde som en helt alminnelig sommer. Men der sto det altså, ferskentreet til Ola , og bugnet som et lite mirakel i Hetlandsvågen. Det var rett og slett imponerende. Søndag...
3 kommentarer
Les mer