Gå til hovedinnhold

Tradwife-livet er på hell

Det er noen år siden tradwife-bevegelsen fikk mye oppmerksomhet. Har de sluttet med det nå? Å være tradwife?

Tradwife er kvinner som drømmer om å bytte karrierejag med å bake kaker og stryke mannens skjorter. De hjemmeværende husmødrene er kommet tilbake fra 1950-tallet. De har en romantisk drøm om å lage kontinuerlig idyll i familien.

De får drahjelp av en sverm av influensere som gir fingeren til feminister og sier at det viktigste er å kose seg. De vil forlate tidsklemmen for godt og aldri se seg tilbake. #Tradwife har mange millioner visninger på TikTok. Dette kan ikke bli feil, eller?

Jeg går en tur i hukommelsen og minnes mødrene da vi var små. Disse mødrene drev ikke med omsorg på heltid. Tvert imot. De heiv ungene ut av huset, tok seg en røyk og en kaffeprat med venninner. Vi ungene fikk være ute til det begynte å mørkne. Det var helt topp. Vi fikk frihet og trening i å klare oss selv. Vi fikk trimmet fantasien. Vi måtte finne på ting selv.  

Husmorlivet var ofte hardt arbeid. Jeg tror det var mye mindre kos enn man skulle tro. Vi husker jo bare det pene været i gamle dager og glemmer regn og styggevær. Dagens tradewife er dessuten noe annet enn husmødrene før i tida. Det har med velstand å gjøre. Trolig er det bare de rikeste blant oss som har råd til å være tradwife.

Da en norsk kvinne vant en milliard, tre hundre og femti millioner kroner i Lotto for en tid siden, var det mange i Norge som ble fascinert. Hva ville du ha gjort med så mange penger? Sluttet å jobbe? Realisert dyre drømmer? Bli en tradwife? 

Å slutte å jobbe frivillig er nok for spesielt interesserte. Jobb betyr identitet, arbeidsfellesskap, økonomisk frihet og mye annet som vi trenger for å leve.

Jeg spør ChatGPT om risikoen ved å være en tradwife og får en lang liste med advarsler. Har du tenkt på hva det vil si å leve uten egen inntekt, uten pensjonspoeng, få hull i CV-en, stå, uten jobb-nettverk, faglige utvikling og få redusert status? Vil du helt frivillig bli økonomisk sårbar og stå ribbet tilbake etter et samlivsbrudd? Det skriver ChatGPT og tipper at tradwife-trenden er på hell.

"Ikke noe menneske dør av arbeid, men ved å gå ledige og uvirksomme mister folk både liv og helse. For mennesket er født til arbeid likesom fuglen til flukt". Martin Luther.

13. februar 2025



Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Små ting av kjærlighet

Jeg står i kø hos Baker Hansen på Bærums Verk, mens to eldre karer fra Pakistan er i høflig ordkrig om hvem som skal betale for seks latte og tre kaker. Det er en slik godmodig ordveksling mellom folk som kjenner hverandre godt. Siden det tar tid å lage så mange glass med god kaffe og steamet melk, snur en av herrene seg til meg og beklager at dette tar tid og sier som forklaring at de er en stor familie. Etterpå sitter de som tre par, som må være godt over 70 år, og skal dele på kakene, som trolig har flere kalorier enn det er mennesker i Pakistan. Kvinnene vifter høflig nei med hendene, men herrene tar likevel etter tur biter av sjokoladekake på skjeen og bøyer seg over bordet og styrer godsakene inn i store gap, slik kjærlighet er i de små ting vi er sammen om. 7.mai 2025

Som leder kommer du mye lengere med kos

Sauer er byttedyr. Sauer vet at de når som helst kan bli drept. Sauer er nesten alltid redde. De frykter det verste. Jeg har en del til felles med sauer. Sauebonde Hilde Buer gjør noe som nesten ingen andre bønder gjør. Hun har flere hundre sauer i lyngheiene på Værlandet, en øy utenfor Askvoll på Vestlandet. Hver eneste sau får kos i fødselsgave. Hilde starter med å holde lammet mellom beina sine til det roer seg, gir det noe godt å spise (kraftfor) og klør og klapper, slik at sauen lærer seg at hun Hilde, hun vil sauen vel. Kosen fortsetter hele livet. Hver dag. Hilde ser hver enkelt sau i øynene. Klapper og koser. Hun bygger tillitt. Alle sauene har navn, ikke bare nummer.  Når Hilde roper kommer hundrevis av sauer løpende. Hun trenger ingen gjeterhund, ingen trusler eller bannskap. Sauene kommer til henne fordi de vil det selv. Sauene følger etter henne, pent og pyntelig i lang, lang rekke på riksveien eller hvor de skal. Hildes ledelsesteknikk er basert på kroppsspråk, følelse...

Høgevarde i maxvær

Dette er meg. På Høgevarde på søndag. Helt utrolig.  Det kom mye nysnø på lørdag. Tett snødrev. Det la seg et eventyrlig flott teppe av muligheter over hele fjellet. Mens vi ventet på turen satt vi på hytta og snakket om gleden av å gå på ski. Pål siterte Henrik Langeland: "Ploger du? - Jeg har ikke ploget siden 1982. Det var ned fra Hallingskarvet". Jeg siterte noe Fridtjof Nansen kunne sagt: "Vi var to ensomme, svarte prikker på den uendelige hvite flate. Og vinden visket vekk vår spor". Vi var mandige, selvsagt. Vi gikk 22 km. Vi måtte på deler av turen tråkke løype selv. Det var som en skitur på 1970-tallet. På vei opp til det høyeste punktet kom vi inn i skyggenes dal. Jeg begynte å bli sliten. HC lovte meg en appelsin. Det blåste en kald vind. Vi gikk mellom ti minusgrader. Solen gikk sin gang. Vi var lykkelige!