Gå til hovedinnhold

Menn som måker får mer sex

"Menn som måker får mer sex. Kvinner liker å se menn ta i et tak, særlig med snømåking eller hogst", sa samlivsekspert Solveig Vennesland. Hun sa dette i 2013. Sitatet ble voldsomt populært. Jeg har selv brukte det en rekke ganger i petiter. Flere aviser pleier å løfte frem sitatet på denne tiden av året. Senest for noen uker siden var Nettavisen ute med en sak basert på det Vennesland sa i 2013. 

Jeg vil si at Vennesland er for snømåking, hva Tennessee Williams er for trikken, med sitt stykke "En sporvogn til begjær", som journalister noen hundretusen ganger har sitert når det handler om ting som burde går på skinner, men som kanskje ikke gjør det. Jeg mistenker Vennesland og ha erfaring med barn og at hun også kan finne på å si slike ting som "Hvis du løper ut med søpla så skal jeg ta tiden på deg".

I går lavet snøen ned i så store mengder på Østlandet at kona og jeg begynte å diskutere hvem av oss som skulle fjerne snøen fra gårdsplassen med en skuffe. Det er i de alle fleste tilfeller jeg som har hatt denne jobben. Jeg lot nå falle noen ord om likestilling og verdien av å være en sterk og tydelig rollemodell for sine døtre. 

Nå tok kvinnen skuffen i sine egne hender. Selv dro jeg i svømmehallen sammen med en kompis. Det er fint å svømme og se ut på snøen som laver ned. Da jeg kom hjem oppdaget jeg at det var laget tre digre snøbarrierer på kritiske plasser. Særlig alvorlig var den haugen som sperret all ferdsel bort til skuret hvor sykkelen min står. Å få sykkelen ut og over en slik barriere er åpenbart meget krevende. Hva burde jeg gjøre nå?

24. januar 2025

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Små ting av kjærlighet

Jeg står i kø hos Baker Hansen på Bærums Verk, mens to eldre karer fra Pakistan er i høflig ordkrig om hvem som skal betale for seks latte og tre kaker. Det er en slik godmodig ordveksling mellom folk som kjenner hverandre godt. Siden det tar tid å lage så mange glass med god kaffe og steamet melk, snur en av herrene seg til meg og beklager at dette tar tid og sier som forklaring at de er en stor familie. Etterpå sitter de som tre par, som må være godt over 70 år, og skal dele på kakene, som trolig har flere kalorier enn det er mennesker i Pakistan. Kvinnene vifter høflig nei med hendene, men herrene tar likevel etter tur biter av sjokoladekake på skjeen og bøyer seg over bordet og styrer godsakene inn i store gap, slik kjærlighet er i de små ting vi er sammen om. 7.mai 2025

Som leder kommer du mye lengere med kos

Sauer er byttedyr. Sauer vet at de når som helst kan bli drept. Sauer er nesten alltid redde. De frykter det verste. Jeg har en del til felles med sauer. Sauebonde Hilde Buer gjør noe som nesten ingen andre bønder gjør. Hun har flere hundre sauer i lyngheiene på Værlandet, en øy utenfor Askvoll på Vestlandet. Hver eneste sau får kos i fødselsgave. Hilde starter med å holde lammet mellom beina sine til det roer seg, gir det noe godt å spise (kraftfor) og klør og klapper, slik at sauen lærer seg at hun Hilde, hun vil sauen vel. Kosen fortsetter hele livet. Hver dag. Hilde ser hver enkelt sau i øynene. Klapper og koser. Hun bygger tillitt. Alle sauene har navn, ikke bare nummer.  Når Hilde roper kommer hundrevis av sauer løpende. Hun trenger ingen gjeterhund, ingen trusler eller bannskap. Sauene kommer til henne fordi de vil det selv. Sauene følger etter henne, pent og pyntelig i lang, lang rekke på riksveien eller hvor de skal. Hildes ledelsesteknikk er basert på kroppsspråk, følelse...

Høgevarde i maxvær

Dette er meg. På Høgevarde på søndag. Helt utrolig.  Det kom mye nysnø på lørdag. Tett snødrev. Det la seg et eventyrlig flott teppe av muligheter over hele fjellet. Mens vi ventet på turen satt vi på hytta og snakket om gleden av å gå på ski. Pål siterte Henrik Langeland: "Ploger du? - Jeg har ikke ploget siden 1982. Det var ned fra Hallingskarvet". Jeg siterte noe Fridtjof Nansen kunne sagt: "Vi var to ensomme, svarte prikker på den uendelige hvite flate. Og vinden visket vekk vår spor". Vi var mandige, selvsagt. Vi gikk 22 km. Vi måtte på deler av turen tråkke løype selv. Det var som en skitur på 1970-tallet. På vei opp til det høyeste punktet kom vi inn i skyggenes dal. Jeg begynte å bli sliten. HC lovte meg en appelsin. Det blåste en kald vind. Vi gikk mellom ti minusgrader. Solen gikk sin gang. Vi var lykkelige!