Gå til hovedinnhold

Menn som måker får mer sex

"Menn som måker får mer sex. Kvinner liker å se menn ta i et tak, særlig med snømåking eller hogst", sa samlivsekspert Solveig Vennesland. Hun sa dette i 2013. Sitatet ble voldsomt populært. Jeg har selv brukte det en rekke ganger i petiter. Flere aviser pleier å løfte frem sitatet på denne tiden av året. Senest for noen uker siden var Nettavisen ute med en sak basert på det Vennesland sa i 2013. 

Jeg vil si at Vennesland er for snømåking, hva Tennessee Williams er for trikken, med sitt stykke "En sporvogn til begjær", som journalister noen hundretusen ganger har sitert når det handler om ting som burde går på skinner, men som kanskje ikke gjør det. Jeg mistenker Vennesland og ha erfaring med barn og at hun også kan finne på å si slike ting som "Hvis du løper ut med søpla så skal jeg ta tiden på deg".

I går lavet snøen ned i så store mengder på Østlandet at kona og jeg begynte å diskutere hvem av oss som skulle fjerne snøen fra gårdsplassen med en skuffe. Det er i de alle fleste tilfeller jeg som har hatt denne jobben. Jeg lot nå falle noen ord om likestilling og verdien av å være en sterk og tydelig rollemodell for sine døtre. 

Nå tok kvinnen skuffen i sine egne hender. Selv dro jeg i svømmehallen sammen med en kompis. Det er fint å svømme og se ut på snøen som laver ned. Da jeg kom hjem oppdaget jeg at det var laget tre digre snøbarrierer på kritiske plasser. Særlig alvorlig var den haugen som sperret all ferdsel bort til skuret hvor sykkelen min står. Å få sykkelen ut og over en slik barriere er åpenbart meget krevende. Hva burde jeg gjøre nå?

24. januar 2025

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Jeg har blitt smittet av noe alvorlig: Alderdom

Det startet med at jeg likte papiraviser bedre enn å gå meg bort i nettets evig støyende og masete form. Så var det den bitre appelsinmarmeladen som plutselig smakte mye bedre enn før, og kaffen som liksom ikke kunne bli sterk nok, og smak, som jeg hele livet hadde tatt som en selvfølge visnet på tungen. Jeg begynte å slippe ekstra med piri-piri i bacalaoen , og dra til med kajennepepper i traktkantarellsuppen . De kaller det livets salt, og det trengs mer av det med alderen. Helt i starten av dagen, i grålyset, har alle ting sin faste plass, for jeg vil ikke ha overraskelser når jeg kler på meg, spiser frokost og kommer i gang. Overraskelser av det hyggelige slaget bør være sjeldne og komme når de er forventet. Jeg innrømmer at det høres rart ut. Jeg var hos en brillemaker i Pilestredet da jeg var 44 år. Hun sa jeg trengte lesebriller, men at det var helt normalt for alderen. Jeg likte å høre det, at jeg var normal. Jeg er 63 år nå. I fjor var jeg mye på sykehus. - For oss er d...
5 kommentarer
Les mer

Jeg syns ikke du skal ta fra noen deres siste håp

Jeg sykler gjennom årets første frost på vei til legen. Det er tidlig mandag morgen. Jeg er redd for flere ting: Punktering og dårlige nyheter hos ørelegen. Da jeg lappet slangen sist jeg hadde punktert var det i starten av våren 2025. Jeg sto ute i grålysningen på min egen gårdsplass, med et såpass sørgelig utrykk i ansiktet at naboen Antony straks kom løpende for å hjelpe. Antony er fra Australia. Jeg tror han kommer fra en raus og hjelpsom kultur. En annen gang reddet han meg da jeg prøvde å sette opp en altfor tung stige for å male huset. Stigen sto i fare for å velte bakover og sikkert knuse det meste på sin vei, men katastrofen ble avverget med naboens hjelp. - I tilfellet med punkteringen tok Antony med seg sykkelslangen hjem og lappet den på eget initiativ. Jeg takket mye for hjelpen. Problemet er at jeg ikke fant den spisse tingen som kanskje står i fordekket og siden det er første tur med piggdekk for vintersesongen 25/26 er det all grunn til å frykte det verste, slik j...
2 kommentarer
Les mer

Smaken av magi

Alle som har lest "Verdens største fersken" av Roald Dahl kjenner til magien. Smaken av fersken er et eventyr som kan gå mange veier. Her er en av dem. På lørdag var jeg på besøk i Hetlandsvågen ved Karmøy hos Ola og Gro. Jeg ble straks veldig misunnelig. Jeg oppdaget nemlig at Ola har fått et fersken-tre i gave. Han har funnet en lun plass, trolig et av de varmeste punkter på Vestlandet, og nå kan mannen, med langt framskreden stolthet, vise frem et tre som bugnet av frukt. Jeg må innrømme at fersken for meg er noe som kunne vært hentet fra bibelhistorien, i alle fall fra sydlige breddegrader og må regnes på linje med dadler, fiken, tro, håp og kjærlighet. Fersken er ikke noe jeg forventer å finne langt nord og vest i dette landet, på steder hvor de med den største selvfølge omtaler tåke, regn og kulde som en helt alminnelig sommer. Men der sto det altså, ferskentreet til Ola , og bugnet som et lite mirakel i Hetlandsvågen. Det var rett og slett imponerende. Søndag...
3 kommentarer
Les mer