Gå til hovedinnhold

Piggdekk

 

Jeg trekker kølapp hos XXL på Majorstuen for å kjøpe piggdekk til sykkelen. 
 
Fem nummer bak meg i køen står en eldre herre som har fått skibukser i feil størrelse til jul. Han vil bytte, ser på kølappen sin og sier: -65 minutters ventetid, au au.
-Trolig litt mindre, sier jeg trøstende, for jeg trenger bare to minutter.
En halv time senere blir det min tur.
- Jeg vil bestille piggdekk til en 29-tommer offroader.
- Hva er bredden på dekket?
- Au. Det har jeg ikke sjekket.
- Da får du komme tilbake en annen gang.
Det var teit. Jeg satser nå på et sykkelverksted på Lysaker. De har dekk i riktig størrelse i butikken. Ingen ventetid. Mannen viser frem dekkene. Prisen er 1350 kr. pr. stykk.
Mannen ser på meg og tenker at jeg kanskje syns at det er dyrt.
- De er håndlaget, sier han. Jeg begynner nå å tenke på barnearbeid i Bangladesh. Sitter det kanskje en slavearbeider å monterer pigger i sykkeldekk. Det er en ubehagelig tanke.
- Hvor kommer dekkene fra?
- Finland.
- Da så.
Etter denne samtalen oppdager jeg to åpenbare eksempler på barnearbeid. Det er to gutter på 13 år som står i splitter nye frakker. De står i verkstedet, klare for sitt aller første oppdrag. Det er de første fem minuttene av deres arbeidsuke, du vet den i åttende klasse der du får din aller første arbeidserfaring. Guttene ser på sykkelen min. De er litt sjenerte, står og vrir seg.
- Det går bra dette, sier jeg. Jeg kan være uten fordommer jeg. Det skal ikke stå på det.
 
14. januar 2025  


Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Små ting av kjærlighet

Jeg står i kø hos Baker Hansen på Bærums Verk, mens to eldre karer fra Pakistan er i høflig ordkrig om hvem som skal betale for seks latte og tre kaker. Det er en slik godmodig ordveksling mellom folk som kjenner hverandre godt. Siden det tar tid å lage så mange glass med god kaffe og steamet melk, snur en av herrene seg til meg og beklager at dette tar tid og sier som forklaring at de er en stor familie. Etterpå sitter de som tre par, som må være godt over 70 år, og skal dele på kakene, som trolig har flere kalorier enn det er mennesker i Pakistan. Kvinnene vifter høflig nei med hendene, men herrene tar likevel etter tur biter av sjokoladekake på skjeen og bøyer seg over bordet og styrer godsakene inn i store gap, slik kjærlighet er i de små ting vi er sammen om. 7.mai 2025
3 kommentarer
Les mer

Som leder kommer du mye lengere med kos

Sauer er byttedyr. Sauer vet at de når som helst kan bli drept. Sauer er nesten alltid redde. De frykter det verste. Jeg har en del til felles med sauer. Sauebonde Hilde Buer gjør noe som nesten ingen andre bønder gjør. Hun har flere hundre sauer i lyngheiene på Værlandet, en øy utenfor Askvoll på Vestlandet. Hver eneste sau får kos i fødselsgave. Hilde starter med å holde lammet mellom beina sine til det roer seg, gir det noe godt å spise (kraftfor) og klør og klapper, slik at sauen lærer seg at hun Hilde, hun vil sauen vel. Kosen fortsetter hele livet. Hver dag. Hilde ser hver enkelt sau i øynene. Klapper og koser. Hun bygger tillitt. Alle sauene har navn, ikke bare nummer.  Når Hilde roper kommer hundrevis av sauer løpende. Hun trenger ingen gjeterhund, ingen trusler eller bannskap. Sauene kommer til henne fordi de vil det selv. Sauene følger etter henne, pent og pyntelig i lang, lang rekke på riksveien eller hvor de skal. Hildes ledelsesteknikk er basert på kroppsspråk, følelse...
Legg inn en kommentar
Les mer

Høgevarde i maxvær

Dette er meg. På Høgevarde på søndag. Helt utrolig.  Det kom mye nysnø på lørdag. Tett snødrev. Det la seg et eventyrlig flott teppe av muligheter over hele fjellet. Mens vi ventet på turen satt vi på hytta og snakket om gleden av å gå på ski. Pål siterte Henrik Langeland: "Ploger du? - Jeg har ikke ploget siden 1982. Det var ned fra Hallingskarvet". Jeg siterte noe Fridtjof Nansen kunne sagt: "Vi var to ensomme, svarte prikker på den uendelige hvite flate. Og vinden visket vekk vår spor". Vi var mandige, selvsagt. Vi gikk 22 km. Vi måtte på deler av turen tråkke løype selv. Det var som en skitur på 1970-tallet. På vei opp til det høyeste punktet kom vi inn i skyggenes dal. Jeg begynte å bli sliten. HC lovte meg en appelsin. Det blåste en kald vind. Vi gikk mellom ti minusgrader. Solen gikk sin gang. Vi var lykkelige!  
1 kommentar
Les mer