Gå til hovedinnhold

En overlevelses guide for kvinner


Hun lager en masse letelyder på jakt etter den satans, lille, viktige dingsen.

Jeg har lett etter hva som kan redde deg. Kall det gjerne en overlevelses-guide for kvinner.

Hun tok bare med seg det aller mest nødvendige i veska: concealer, solpudder og en leppepomade. Ja også selvfølgelig mobilen og laderen, hodetelefoner, husnøkler, betalingskort, snusboksen, vannflasken, tamponger, paracet, neglfil, paraply, strømpebukser, hansker og kanskje en sjokolade. For sikkerhets skyld.

Jeg sitter sammen med kollega Benedicte på jobben. Vi sitter i et kontorlandskap i Oslo på en helt vanlig mandag. Benedicte kunne sikkert med letthet tatt kjentmannsprøven i sin egen veske, men nå har hun rotet seg bort. Hun er dypt nede i veska, graver seg inn og lager en masse letelyder på jakt etter den satans, lille, viktige dingsen, som hun jo vet må befinne seg ett eller annet sted, der nede. I veska.

Før vi går videre i denne historien må jeg innrømme at jeg har dyp respekt for revisorer, regnskapsførere og andre som helt selvfølgelig holder orden på ting. Følelseslivet, for eksempel, kan jo lett bli rotete og uoversiktlig. Det beste er å ha alle sine følelser i en XL-fil, et slags kartotek, så du slipper å gå surr i hva du følte. Det samme kan jo gjelde for veska. Et innholdsregister. Det kunne vært noe. Eller kanskje små, gjennomsiktige plastposer, slike som de bruker i krimsaker for å sortere bevismateriale, og skriver på posen med tusj, Exhibit A.

Jeg gjorde noe veldig flaut en gang. Jeg var veldig ung på den tiden. Jeg sier ikke dette som en unnskyldning. Mer som en forklaring. Det startet med at jeg oppdaget at kjæresten til en kompis hadde tatt med seg en hårføner i veska. Vi skulle på byen og hun kunne, altså, når som helst, føne håret. Dette syntes jeg var hysteriske morsomt. Jeg begynte nå å gjøre meg lystig på damenes bekostning. Jeg drakk dessuten en hel del øl. Jeg glemte et øyeblikk privatlivets grenser.

Plutselig fikk jeg ideen. - Skal vi ikke se hva Tone har i veska, sa jeg, og uten å nøle, snudde jeg veska hennes på hodet. Innholdet rant ut på bordet, slik at alle kunne se at Tone hadde minst ett kilo godteri i veska. Nå ble mange veldig sinte. Jeg fikk kjeft. Fortjent, vil jeg si. Man skal ikke bryte seg inn i veskenes hemmelige verden og krenke privatlivet. Man skal ikke det.

Jeg har søkt på nettet og funnet ut at i 3.800 år f.Kr. begynte mennesker å bruke bunter og poser av ulike fibre for å oppbevare og transportere mat og verktøy. I mange år var det også slik at kvinner hadde poser festet til en snor under skjørtet. Men mot slutten 1700-tallet, ble det moderne med såkalt slank kjolesilhuett. Dette ble dødsstøtet for poser under skjørtet og siden har kvinner brukt håndvesker.

I vestlige land er det vanlig for kvinner å ha mellom 5 og 10 vesker, inkludert hverdagsvesker, selskapsvesker, og spesialiserte vesker som treningsbagger eller små reisekofferter. Tallet er ofte høyere for moteinteresserte kvinner. Jeg spør nå ChatGPT om gode råd til kvinner som trenger GPS for å finne fram i sin egen veske. Her er svaret jeg fikk:

Bruk små poser eller pouches: Del opp tingene i små poser eller pouches basert på kategorier, som sminke, nøkler, elektronikk, medisin osv.

Rydd i vesken regelmessig: Sett av tid til å tømme og organisere vesken minst en gang i uken. Fjern kvitteringer, søppel og andre unødvendige gjenstander som har samlet seg.

Bruk vesker med flere rom: Velg en veske som har flere lommer og rom, slik at du kan plassere ting på faste steder.

Begrens hva du tar med deg: Prøv å bare ta med det du faktisk trenger. Overfylte vesker har en tendens til å bli en plage.

Hold orden på kvitteringer og småting: Bruk en liten mappe eller et spesielt rom i vesken for kvitteringer, småpenger og andre småting som ellers kan flyte rundt.

Bruk en veskeorganisator: Dette er en innsats som kan settes inn i vesken for å gi ekstra lommer og organisasjon.

Re-evaluer innholdet: Vurder om alt i vesken er nødvendig, og fjern ting som du ikke trenger. Dette kan gjøres mer enn en gang i året.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Jeg grudde meg for dette i noen uker

Når kjede på sykkelen begynner å glippe vet jeg at det ligger en regning på 4000 kroner og venter rundt neste sving. Det første jeg gjør er å fortrenge problemet. Det meste lar seg fortrenge ganske lenge. Jeg vet ikke hvilken erfaring du har med praktiske gjøremål. Vedlikehold. Slike ting.   Fortrengning funker fint. Ganske lenge. Like ved Høvik jernbanestasjon står et skilt. Det er reklame for et lokalt sykkelverksted som heter Ride On. Jeg har syklet forbi dette skiltet hver dag i et års tid. Nå fikk jeg en spontan lyst. Her må jeg bryte inn og advare mot spontanitet. Det er ofte dyrt å være spontan. Det er mye billigere å være den trauste typen, du vet han som gjør det samme om og om igjen, hvis det er velprøvde og fine løsninger. Denne typen liker ikke å eksperimentere. Det er viktig å tenke seg godt om. La ting modne. Gjerne et år eller to. Jeg bestilte time hos Ride On, på nettet, i midten av mars.   Jeg bestilte nytt kjede og kassett. Jeg var litt stressa den da...

Det høres ut som han er i ferd med å dø

Å ligge i sengen ved siden av en kar med pustestopp (søvnapné) kan være ganske skremmende. Det høres ut som han er i ferd med å dø. Så ille er det jo ikke, men pustestopp skal du ta på alvor. Det kan forlenge livet ditt med mange år, hvis du tar grep. Våren 2024: Jeg er på Bærum sykehus og får utlevert et apparat som skal måle hjerte og pust, mens jeg sover. Det går greit å sove med utstyret en natt. Resultatene er nedslående. Jeg stopper å puste i snitt 12 ganger hver time. Det er en belastning på kroppen, søvnen blir elendig og jeg blir veldig trøtt på dagtid. Målingen viser at jeg er på gult nivå. Det gjør at jeg får en CPAP-maskin av staten, helt gratis.   Flere hundre tusen nordmenn har behov for en slik maskin, mange uten å vite det. CPAP holder luftveiene åpne. Maskinen blåser luft, lager et trykk, gjennom en maske. Dette hindrer at luftveiene blokkeres under søvn. Maskinen gjør også at du slutter å snorke. Maskinen senker risikoen for høyt blodtrykk, hjerte- og karsyk...

Det er med andre ord håp

  Den kanadiske statsministeren Mark Carney leverte en tale på World Economic Forum i Davos som kan forandre verden. Fordi jeg har studert internasjonal politikk i statsvitenskap og er opptatt av retorikk leste jeg talen til Mark Carney tre ganger. Først på engelsk, så bokmål i Aftenposten og på nynorsk i Dag og Tid. Den siste gangen leste jeg talen baklengs, avsnitt for avsnitt, for å se om den fungerer like bra begge veier, og det gjør den. Stor ordkunst gjør det. Det første jeg vil si er at når det ser mørkt ut kan det komme noe helt overraskende. Denne gangen er det en litt grå og anonym skikkelse. Carney har jobbet for Bank of Canada og Bank of England før han ble politiker, og har steget i gradene til å bli statsminister med beskjeden karisma.   Man kan nå langt ved å snakke rolig, og uten dramatiske effekter. Carney er den milde teknokraten med et budskap om at dersom de mellomstore maktene finner sammen kan vi redde verden fra tyranniske regimer som USA, Russland...