Baard Fiksdals blogg

Jeg fyller 64 år i mai. Jeg har dårlig tid til alt jeg vil gjøre. Jeg kan ikke ligge å sove til 10 i helgene, selv om det er deilig. Søndag sto jeg opp klokka 07. Det var åtte minusgrader som skulle stige til fire. Perfekt. Noe av det beste jeg vet er å spise frokost sakte og lese avisen. Det kan jeg gjøre om jeg står opp tidlig og likevel være i skisporet litt over ni. Jeg startet på Kattås, gikk i spor som trikkeskinner opp til Sandungen, tok til venstre forbi nedlagte Rustan leir (Nike), og til høyre ved Tvetersetra for å følge åsryggen vestover, der jeg kan se Oslofjorden i det fjerne. I den bratteste delen av nedkjøringen mot Sandungen tenkte jeg at dette er bare farlig hvis jeg blir redd. Jeg bestemte meg for å være fryktløs. Jeg likte den følelsen. Ved Myggheim serverte de vafler, før jeg tok til høyre i nedkjøringen til Asdøltjern. Som er passe bratt. Det er nesten som å ha ståplass på trikken ned til Asdøltjern. Suverene spor. Det må jeg si. Så klatret jeg oppover og fikk ut...

  De står i tynne sommerklær, kommer rett fra sydenflyet, og har glemt at bilen, på et frosset Gardermoen, trenger lading. Det blir lange, iskalde minutter. Midt på natten. Å forebygge problemer er utrolig kjedelig. Tenk på politiet. Det blir ikke kule actionfilmer av å se dem traske rundt på skoler, i nabolag og på ungdomsklubber for å  forebygge  rus, ran og kokainsmugling. God forebygging ville aldri gitt oss  Gudfaren -filmene. Vi vil heller se Beredskapstroppen hamre ned dører til drapsmenn og narkobaroner. Se mer i Harvest her : Jeg pleier å si at man slipper masse kjedelige forberedelser ved å satse på flaks. Når du for eksempel skal pakke kofferten og dra til Tenerife i starten av februar, tar du da med superundertøy og en tykk genser? Sånn for sikkerhets skyld. Vi har ikke studert værvarselet. Vi sitter i leiebilen på Tenerife. Turen starter i 20 grader. Vi kjører vestover mot en landsby som heter Santiago del Teide. Vi kjører stort sett i oppoverbakker....

Lyden av vinden kom ned gjennom pipa og fikk det til å rasle i den grå oljekaminen, som sto i stua hos mine besteforeldre, Sigurd og Jenny, den gang jeg var barn i Vardø på 1960-tallet, og mørke og kulde sto i bue rundt huset, mens jeg gikk ned fra soverommet i andre etasje, slepte dyna etter meg, ned den lange, kalde trappen, svingte til venstre ved det kjølige draget fra ytterdøra og gikk inn i stua, der ingen hadde stått opp, for det var tidlig søndag, og jeg kunne gjøre meg til en ball foran kaminen, og sitte slik i en hule og høre vinden fortelle historier, kjenne at raslingen kom fra et fabeldyr som pustet, sukket og klødde fantasien, og siden uværet der ute fikk det til å knake i vegger og tak, fantes det ikke noe tryggere sted og være enn akkurat der, slik at når jeg senere i livet vil hente frem en drøm, en lukt eller en følelse, vil jeg uten nøling kunne bli fem år igjen, og sitte i denne hulen av dyne og forventning, om at alt, absolutt alt, i dette livet, ville gå min vei....

Mellom seks og ni tusen aktører selger ved i Norge. Flere tusen selger ved på nettet. Det er lett å bli svindlet.  I fjor ble jeg lurt til å betale 1640 kroner for 30 sekker som aldri ble levert. Det første året jeg kjøpte ved av Hoggestabben.no ble veden levert på døra uten problemer. Det bygget tillitt. Opplegget var forlokkende. Jeg kunne kjøpe ved når prisen var lav i juni og få levert varene nærmere jul, når prisen i markedet var høy.  Problemet var bare at år nummer to så kom det ikke noe ved. Hvis noen tusen kunder gjorde som meg så ble det raskt flere millioner kroner av det.  -Akk o ved: Her var det tomt! Vedlageret var tomt. Likevel tar firmaet imot nye bestillinger. Nå skal politiet etterforske, skrev VG i desember 25. Se her  Jeg får brev fra Hoggestabben.no som skriver at de har problemer med å levere, men ber meg være tålmodig. Jeg får tre slike brev. Også den svenske varianten er i hardt vær: Bruker du trustpilot og sjekker Huggekubbe.se finner du mang...